"Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå."
En gang vil du savne slitet,da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå."
Det har vært bloggestopp for meg i en uke nå, og det er fordi at jeg har hatt fryktelig vondt i ryggen, kombinert med tunge netter, og et desperat forsøk på å utnytte et hvert mulig kose med familien-øyeblikk fullt ut. Da blir det ikke noen krefter til overs til blogging. Sånn må det bare være i perioder. Det har også vært elendig vær ute, så jeg har ikke fått til noen trilleturer med kenguruen. Min rygg trenger at jeg tusler litt når jeg klarer det, og kenguruen trenger også den friske lufta og alle inntrykkene han får på disse turene. Men når det bare høljer ned og blåser så fossefallet på fjellet jeg ser utenfor vinduet går oppover i stedet for ned, da blir det bare ikke til at vi går. Så da får mammaen, som allerede slet kraftig med ryggen, enda flere ekstra vonde dager på rad, som ikke akkurat hjelpes av at Kenguruen blir tre ganger mer aktiv av å være for mye innendørs. Nå skal det sies at han ikke lider noen nød, da vi har vært både på restaurant tur (som nok var det som startet denne ryggrunden) og på butikken, og at vi har lekt mye hjemme. Pappaen tar jo det hele når det kommer til styr og stell hjemme. Alt fra renhold til matlaging, og når han ikke er på jobb gjør han en super innsats med Kenguruen, som frydefullt har fått krabbe huset rundt, i tillegg til mye viltrere leking enn hva mammaen klarer på slike dumme ryggdager der hun er tvunget til å hvile mye og være kjedeligere enn hun har lyst til.
