Oldisbesøk og shoppingtur. Herrrrlig helg!

Vi suser avsted til oldeforeldrene i nabobyen, og skal også innom babybutikken (som forøvrig er babycare, de selger ikke babyer altså.) Skal se litt på utstyr man jo plutselig trenger når krabbealderen nærmer seg med stormskritt. Også skal vi ha stormtrekk til vogna, og kanskje en badestol om vi liker den de har der. Nabobyens babybutikk er mye bedre enn den som er nærmest oss. Den vi skal på nå vet virkelig hva service er, og så har de bedre utvalg også. Det er noe med å bli tatt i mot med et smil når man tross alt kommer for å bruke mange penger.

I morgen får jeg kanskje endelig lillesøsterbesøk, og Kenguruen tantebesøk. (Samme menneske ja.) Det blir i såfall hyggelig som bare det, for det er veldig lenge siden sist på grunn av hennes nylige Sverigeferie. Både foreldrene og besteforeldrene mine, og lillesøss var på samme camping. Det er bare vi som er så kjedelige at vi blir hjemme. Men så er Kenguruen bare 6 mndr også da, og min kjære har ikke feriefri i år, så da er det best sånn.

Ønsker alle som snubler innom her en kjempegod helg videre. :)

Gårdagens andre pakke var: Putetrekk med navn og bilmotiv fra pledd.net. Kjempefint! :)

Jeg sparte denne til i dag jeg, for jeg ville ikke at noen skulle gå glipp av det morsomme bildet med retusjeringsfeil jeg postet ut i går. Men her kommer altså bilde av det som var i den andre pakken jeg hentet.

Det var altså pakken fra pledd.net som inneholdt putetrekket jeg hadde bestillt for en tid tilbake som hadde kommet. Den kom egentlig før helgen, men jeg hadde ikke tid og ork til å hente den før i går. De som leser bloggen min har kanskje fått med seg at jeg vant gavekort på 200kr, som jeg brukte til å kjøpe dette bilputetrekket med navn på. Siden jeg anonymiserer så godt det lar seg gjøre, har jeg sensurert Kenguruens navn med en sløyfe. Men navnet er der og det ser bra ut! Jeg er storfornøyd med kvaliteten, og synes den er over all forventning fin. Gleder meg til å få den på rommet til Kenguruen. Akkurat nå er den til vask. Jeg vasker alt som er nytt, spesielt når det er til Kenguruen. Heldigvis tåler  trekket vask på 60 grader, så det passer perfekt på et barnerom. Så om noen vurderer å handle fra pledd.net så sier jeg bare løp og kjøp! De sender forøvrig fra utlandet, men det er tollfri vare, og frakten er billig, så det er ikke noe å bry seg med. Shopp i vei! :)

Jeg har shoppet hos pledd.net. Sjekk dem ut du også. Den perfekte gave!?!

For en stund siden vant jeg et gavekort hos nettbutikken pledd.net i en bloggkonkurranse. Det har jeg brukt nå i dag. Jeg valgte å kjøpe denne puten, men med kenguruens navn på. Bildet her er et eksempelbilde fra deres nettsider. Fin, ikke sant? Jeg gleder meg veldig til å få pynte opp kenguruens rom med denne kule bilputa. Når han blir større kan det faktisk være en tøff pute til å ha med på lange bilturer. Hvem vil vel ikke ha en bilpute som kosepute i bilen? Godt å ha noe å hvile hodet på. :)

Er den ikke søt?

Man får forresten bilpledd der også, i tillegg til mange andre kule pledd man kan mache puten med hvis man vil, eller ha til andre ting. De har andre puter også.
Jeg gikk for samme mørkeblå farge som det er på bildet, men det var mange varianter der, til og med bringebærrød for bilglade jenter. Så nå må jeg bare vente i 6-10 små dager, så har jeg bilputa her. Jeg gleder meg!

Overdreven reklamering, mener du? Javisst, men så er jeg også sikker på at du faktisk ser linken. ;)

De har forresten salg der nå, så dropp innom og ta en titt. De har ganske så mange spennende ting.

Se for eksempel det helt unike pleddet fra reklamen her over, der du kan få skrevet på barnets navn, fødselsdato, lengde, vekt eller andre ting som for eksempel dåpsinfo. Smart fødsels/dåpsgave, ikke sant? 

Jeg venter på en pakke. :)

Jeg har nemlig katalogshoppet litt sommertøy, og det på internett. Hvor typisk hjemmeværende husmor er ikke jeg? hihi

Det jeg går og venter på er en body til kenguruen, en bukse og en skjorte til meg selv, en bukse til min kjære, og to tøffe matbokser som jeg bare måtte ha fordi de var på salg og fordi jeg tenker fremover.

Jeg har fått en mail med en link jeg kan bruke til å spore pakken med. Og det gjør jeg hver dag, selv om det står at den ikke er ventet å være fremme hos meg før på onsdag. Jeg er så uuuutålmooodiiiig. :)

Plutselig telefonbytte :)

Jeg har kjøpt meg ny telefon! Helt selv! Det er faktisk første gang det. Jeg er vel egentlig kjent for å alltid arve en gammel og godt brukt telefon, og da vanligvis fra min lillesøster, når den begynner å bli litt slitt og teknisk utdatert og hun får lyst på noe nytt. Dette er en ordning som har fungert flott i alle år (Takk snuppa mi!) og den siste telefonen, en Sony Ericcson K800i har virkelig brakt meg stor glede. Den har jeg hatt i et par år nå, og den er jeg veldig glad i.

Nå har den bestemt seg for at det er på tide å pensjoneres, og den kommer stadig med nye beskjeder om at den er sliten. Den lagrer ikke lengre samtalelogger, så jeg får for eksempel ikke vite om det hvis jeg har ubesvarte anrop. Har jeg blitt oppringt ser jeg det ved at listen over hurtigtastvalg hopper opp. Det er jo litt kjedelig da. Jeg hadde faktisk tenkt til å leve med det en stund, men nå har den tatt det et skritt lengre enn dette igjen. Den lagrer ikke meldinger. Det er det litt vanskeligere å leve med for meg. Jeg ser jo helst at jeg får lese meldingene jeg mottar, og som det er nå får jeg bare se at jeg har fått en melding. for at den så sletter den for meg i det jeg forsøker å få åpnet den. I innboksen ligger det så ingenting. Det har også vært et par tilfeller der jeg har fått høre at telefonen har vært av når folk har prøvd å ringe meg, mens at jeg vet helt sikkert at den har vært på og at dekningen har vært upåklagelig. Dette tyder jo på at den snart kan finne på enda flere morsomheter.

Selv om en telefon med personlighetsforstyrrelser er en ganske så unik ting å ha, fikk jeg rett og slett nok i dag. Jeg har satt meg ned og forsket på hva jeg vil ha, og hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg bestilt meg en telefon som passer til mine kriterier.

-Den skal IKKE ha: touch, klikk/vri funksjon, bittesmå eller ekle metalltaster, eller en masse unødvendige og nye funksjoner man egentlig ikke trenger.

-Den skal ha: lignende knappesystem som den gamle, like godt kamera eller bedre (før 3.2 og nå 5 mp) og den skal ha minnekort. (Helst ville jeg kunne bruke det gamle men det er utdatert så det ble nytt.)



Den jeg har valgt heter Sony Ericsson J10I2 ELM og kommer i rosa farge. Ja for sort var utsolgt og jeg er egentlig ikke så nøye på det. Den var billig nok, og møter opp til mine krav og ønsker. Minnekortet kommer desuten med en dings man putter kortet i, for så å kunne overføre lett mellom telefon og pc. Så slipper jeg kabel, som jeg til nå har brukt. Og nå får jeg 4GB lagringsplass, mot mine tidligere 2GB. Blir det lite i fremtiden kan jeg avansere til hele 16GB, men det er jo ikke nødvendig når man overfører til pc. Helt greit. Den skal være her innen en uke, sa nettsiden jeg kjøpte fra. Så er det bare å håpe at min gode gamle telefon ikke velger å dø helt før den nye kommer. Hyyysj ikke si noe til den.... det hadde jo vært så typisk om den ble sur og ga opp med en gang den forsto den skulle byttes ut. ;)

Det er morsomt å tenke på at jeg faktisk skal få en splitterny telefon for første gang siden jeg var 16 og fikk en siemens til jul fra mine foreldre. Jeg gleder meg, samtidig som det føles litt rart å bruke masse penger nå som økonomien vår er så presset som den er. Også jeg som atpåtil ALDRI shopper... Så skal det gjøres nå som det passer dårligst. Men ingen hadde noe avlagt å gi meg, og jeg ville ha en telefon jeg kan stole på i mange år fremover, og som jeg kan fylle med flotte babybilder til nyttår. Desuten mener min kjære at jeg aldri unner meg noe og at jeg burde kjøpe akkurat den telefonen jeg ville ha. Vi er enig om at dette er julegaven min i år. Rett og slett. Og da er jo det til å leve med, egentlig. :)

Dagens betraktninger

I dag kom motorsykkelen vår med båten, og vi var i byen og hentet den. Hurra! Gleder meg til motorsykkelens dag, og til sommeren. Håper at jeg klarer å sitte på noen ganger. Jeg fikk prøve å sitte bakpå i dag, før vi tok sykkelen inn i huset, og det føltes ganske så greit. Hvertfall greit nok til miniturer, tror jeg. Jeg sitter godt og kan lene kroppsvekten på min kjære, og det er flotte handtak å holde fast i så jeg kan variere litt hvis jeg får veldig vondt. Vi får se hvordan det går, jeg må jo prøve det en tur i sommer før jeg kan være sikker på noe som helst. Det er uansett veldig godt å vite at min kjære går en god sommer i møte, og kan kjøre sitt favorittkjøretøy til og fra arbeid. :)

I morgen har jeg tannlegetime, og etterpå skal jeg hjelpe mamma med å finne noen nye klær. Hun fikk mange flotte gavekort til bursdagen sin. Nå stoler hun ikke helt på butikkfolk, (og det bør man heller ikke) så hun vil gjerne at jeg, eller lillesøstera mi skal hjelpe henne med shoppingen, og denne gangen er det jeg som har tid og lyst. Det blir nok hyggelig.

Jeg fikk forresten vite at søstra mi har tattovert seg. Jeg ble nok litt overrasket. Hun har alltid gitt uttrykk for at hun har ment at jenter ikke bør ha store, synlige tatoveringer. Men nå har hun altså selv valgt å få en stor tatovering, plassert slik at hun begrenser sine muligheter med valg av antrekk i "respektable" sammenhenger. Hun må jo selvfølgelig få ta det valget selv, og hun må jo gjerne gjøre akkurat hva hun vil, men jeg synes det er litt sårt og trist at hun ikke forteller meg om det. Hverken før eller etter det er gjort. Spesielt siden hun var her for bare noen dager siden og hadde god tid og mulighet til å snakke om det. Jeg føler meg nok litt skuffa. Først så fikk jeg vite gjennom våre foreldre at hun hadde fått seg kjæreste, og nå får jeg vite det fra dem at hun har tatt tattovering. Såret, jeg? Ja litt, faktisk. Jeg har alltid ment at akkurat disse tingene er sånn som søstre som er nære vil snakke om med hverandre. Faktisk trodde jeg at det er noe man gleder seg over å si til hverandre, og gjerne tidligst mulig, og før man snakker med foreldrene sine om det. Vi var hvertfall veldig nære før, men hun er kanskje inne i en fase der hun ikke vil dele detaljer om livet sitt med meg. Jeg vet ikke hva det er. Jeg håper det en dag ordner seg, sånn at vi kan snakke godt sammen og dele slike ting igjen.

Hva mer kan jeg skrive om i dag? Jeg har kjøpt en hårfarge, og i morgen kveld blir det nok litt selvpleie med farging og ansiktsmaske. Hvis jeg har overskudd til det etter tannlegen og shoppehjelpingen. Vi får se. Og så har jeg mer og mer lyst til å pynte til påske for hver dag som går. Men det er kanskje en anelse for tidlig enda. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å vente. Jeg blir så utolmodig! Vi har kjøpt påskeliljer, og de pynter opp kjøkkenbordet. Det øker påskestemningen min. Greinene vi tok inn sist uke har også sånn smått begynt å vise tegn til at det kommer grønne blader. Det blir godt å få litt vårduft i huset. :)

;)

Det stikker litt i shoppemuskelen, som ligger ved siden av samvittigheten.

Som tidligere lutfattig, så har jeg litt vondt for å bruke penger uten at det er "livsnødvendig". Da jeg ble ufør fikk jeg også oppleve definisjonen på dårlig økonomi. Det har gjort at penger har en helt annen verdi for meg enn for mange andre på min alder. Nå har jeg mer å leve av, og jeg bor sammen med en fantastisk mann som har en stabil inntekt. Han har også den skjeldene kombinasjonen av egenskaper det er å ha sundt pengevett, uten å være gjerrig og snu på krona. Jeg kan bare ikke si ofte nok hvor heldig jeg er, og hvor fantastisk jeg synes han er! :)

I mange år har jeg hatt et klesbudsjett lik null, og det klarte jeg ved å ta imot avlagte klær, og ved at jeg kjøpte det nødvendigste på slutten av januarsalget der ting koster ned mot 20kr pr plagg, og noen ganger på fretex. Ikke en drømmelivsstil med andre ord. Men slik var nå engang økonomien min, og jeg gjorde det beste ut av det med de midler jeg hadde.

I dag har jeg det bedre, og kan glede meg over å kunne kjøpe det jeg har behov for, når jeg har behov for det. Jeg slipper å høre med venninner om de har noe som de ikke vil ha selv mer, eller vente til jul/bursdag for å kunne få en ny vinterjakke/støvletter fordi det er så dyrt.

Man skulle jo tro at det å shoppe var noe jeg gledet meg over, nå som jeg kan kjøpe det jeg trenger, men det sitter liksom litt igjen at jeg var så fattig før. I dag så jeg litt i en katalog som kom i posten, og fant utrolig nok flere fine ting som jeg også hadde behov for. Jeg har lagt litt på meg, (Og er meget fornøyd med det!) og trengte derfor noe nytt tøy. På grunn av smertene har jeg tungt for å prøve ting i butikken, og derfor vurderte jeg katalogshopping for første gang.

...Så jeg sier til min kjære at jeg har funnet noe fint, hvor han straks sier at jeg skal kjøpe det, og ser på meg undrene. Det er jo den mest selvfølgelige ting for han at man skal gå til anskaffelse av det man mangler, og han forsto ikke helt hvorfor jeg nølte. Men jeg gjentok meg selv et par ganger og mumlet litt om hvor mye jeg egentlig trenger disse tingene. (Det er jo nødvendig... jeg mangler jo dette... det er jo ganske rimelige priser... osv.) Jeg måtte nemlig overtale meg selv.

Til slutt klarte jeg å få meg selv til å godta å bruke hele tusen kroner på tøy. Noe som er ganske så imponerende! Etterpå følte jeg meg merkelig, som om jeg hadde en anelse dårlig samvittighet. Tusen kroner var uendelig mye for meg før, og hadde jeg brukt så mye på tøy i den tiden, ville jeg merket det betraktelig på et allerede magert matbudsjett. Selvfølgelig var jeg glad for at jeg nå får masse flott tøy, men det føltes bare så fremmed.

Etter å ha vist min kjære de fine tingene jeg har kjøpt, spør han om jeg er fornøyd, eller om vi skal kjøpe mer andre steder, på nettet eller i byen. Jeg svarer... Jo, ja, jo... Jeg er fornøyd og sånn men jeg fikk liksom litt sånn vondt i shoppemuskelen liksom... Det stikker litt i shoppemuskelen... du vet... den som ligger ved siden av samvittigheten. ;)

Men helt seriøst... Jeg er så HELDIG! Jeg har det så utrolig godt! På tross av smertene har jeg en livskvalitet mange bare kan drømme om! Jeg er lykkelig, forelsket, og jeg har en helt fantastisk kjæreste, som ser meg for den jeg er, og behandler meg som en dronning!

Og nå som det har gått noen timer, kjenner jeg at jeg gleder meg noe så helt sinnsykt mye til pakken kommer! :) Nye klær! Hurra!

Her er en av tingene jeg går og venter på og gleder meg til å få:

Bilderettigheter:sparkjøp