Vil ha ny-telefonen min! Helst i går! Men ellers er dagen god! :)

Jeg bestillte jo ny telefon på fredag, som jeg skrev litt om her. En Sony Ericcson J10i2 ELM. Visste jo at de ikke kom til å få sendt den ut på fredag, og antok det neppe skjedde lørdag, så smurte meg med tålmodighet frem til mandagen kom. I kvitteringsmailen min sto det at den ville være hos meg senest fredag, altså om tre dager. Så hvorfor klager jeg allerede nå? Jo fordi lageret til NetOnNet ligger sør i Sverige. Det sto i mailen jeg fikk på fredag at jeg ville få en ny mail etter at telefonen var sendt. I denne skulle det fremkomme en link og sporingsnummer så jeg kunne følge pakken i postgangen. Denne mailen har jeg ikke fått, så da regner jeg sterkt med at telefonen ikke ble sendt ut hverken i går eller i dag heller. Satser sterkt på at de får sendt den i morgen. Jeg har sendt en klagemail, og et autosvar sa jeg ville få svar i morgen. Pakken rekker jo aldri i verden frem til meg innen fredag nå. No way! Ikke helt fra sørsverige til nordnorge. Det er rett og slett bare umulig det. Så da får jeg ikke en fungerende telefon før tidligst mandag jeg da. Og i dag er det bare tirsdag. Snufs... synes synd i meg selv. Luksusproblem, ja, men alikevel.... Jeg vil ha telefonen min! :)

Hva annet kan jeg si mens jeg sitter her og letter mitt hjerte... Jo... vi har vasket babytøy i dag. Kjempekoselig å stelle med forberedelser, men nå er vi egentlig ferdig. Gleder meg sånn til han blir født! Vi har ufattelig mange kule klær, og babyrommet er bare helt perfekt. Har også tatt en liten tur til det nærmeste apoteket. Vi måtte jo ha en del stelleprodukter og litt sånn forskjellig. Fikk brukt nok penger til at vi fikk både stellemappe og stelleteppe gratis på kjøpet. Vi kjøpte nemlig en ganske så dyr temperaturdings. Ja termometer blir nesten feil ord her. Det er alle termometres mor. Kongen av temperaturmåling. hehe Men det må til, så man kan føle seg trygg på at kenguruen får riktig stell, med minst mulig ubehag. Liker ikke tanken på vanlig termometer noe som helst, og øretermometerene er ikke nøyaktig nok. Denne er perfekt! En anelse dyr, men alikevel... Om man er redd for at babyen er varm, trenger han ikke engang vekkes for å bli målt. Supert! Og så kan man bruke den for å ta tempen på badevannet, mat/flaske, eller hva som helst annet egentlig. Jeg synes det er en god investering jeg. :)

Thermoflash ir-termometer LX26

Plutselig telefonbytte :)

Jeg har kjøpt meg ny telefon! Helt selv! Det er faktisk første gang det. Jeg er vel egentlig kjent for å alltid arve en gammel og godt brukt telefon, og da vanligvis fra min lillesøster, når den begynner å bli litt slitt og teknisk utdatert og hun får lyst på noe nytt. Dette er en ordning som har fungert flott i alle år (Takk snuppa mi!) og den siste telefonen, en Sony Ericcson K800i har virkelig brakt meg stor glede. Den har jeg hatt i et par år nå, og den er jeg veldig glad i.

Nå har den bestemt seg for at det er på tide å pensjoneres, og den kommer stadig med nye beskjeder om at den er sliten. Den lagrer ikke lengre samtalelogger, så jeg får for eksempel ikke vite om det hvis jeg har ubesvarte anrop. Har jeg blitt oppringt ser jeg det ved at listen over hurtigtastvalg hopper opp. Det er jo litt kjedelig da. Jeg hadde faktisk tenkt til å leve med det en stund, men nå har den tatt det et skritt lengre enn dette igjen. Den lagrer ikke meldinger. Det er det litt vanskeligere å leve med for meg. Jeg ser jo helst at jeg får lese meldingene jeg mottar, og som det er nå får jeg bare se at jeg har fått en melding. for at den så sletter den for meg i det jeg forsøker å få åpnet den. I innboksen ligger det så ingenting. Det har også vært et par tilfeller der jeg har fått høre at telefonen har vært av når folk har prøvd å ringe meg, mens at jeg vet helt sikkert at den har vært på og at dekningen har vært upåklagelig. Dette tyder jo på at den snart kan finne på enda flere morsomheter.

Selv om en telefon med personlighetsforstyrrelser er en ganske så unik ting å ha, fikk jeg rett og slett nok i dag. Jeg har satt meg ned og forsket på hva jeg vil ha, og hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg bestilt meg en telefon som passer til mine kriterier.

-Den skal IKKE ha: touch, klikk/vri funksjon, bittesmå eller ekle metalltaster, eller en masse unødvendige og nye funksjoner man egentlig ikke trenger.

-Den skal ha: lignende knappesystem som den gamle, like godt kamera eller bedre (før 3.2 og nå 5 mp) og den skal ha minnekort. (Helst ville jeg kunne bruke det gamle men det er utdatert så det ble nytt.)



Den jeg har valgt heter Sony Ericsson J10I2 ELM og kommer i rosa farge. Ja for sort var utsolgt og jeg er egentlig ikke så nøye på det. Den var billig nok, og møter opp til mine krav og ønsker. Minnekortet kommer desuten med en dings man putter kortet i, for så å kunne overføre lett mellom telefon og pc. Så slipper jeg kabel, som jeg til nå har brukt. Og nå får jeg 4GB lagringsplass, mot mine tidligere 2GB. Blir det lite i fremtiden kan jeg avansere til hele 16GB, men det er jo ikke nødvendig når man overfører til pc. Helt greit. Den skal være her innen en uke, sa nettsiden jeg kjøpte fra. Så er det bare å håpe at min gode gamle telefon ikke velger å dø helt før den nye kommer. Hyyysj ikke si noe til den.... det hadde jo vært så typisk om den ble sur og ga opp med en gang den forsto den skulle byttes ut. ;)

Det er morsomt å tenke på at jeg faktisk skal få en splitterny telefon for første gang siden jeg var 16 og fikk en siemens til jul fra mine foreldre. Jeg gleder meg, samtidig som det føles litt rart å bruke masse penger nå som økonomien vår er så presset som den er. Også jeg som atpåtil ALDRI shopper... Så skal det gjøres nå som det passer dårligst. Men ingen hadde noe avlagt å gi meg, og jeg ville ha en telefon jeg kan stole på i mange år fremover, og som jeg kan fylle med flotte babybilder til nyttår. Desuten mener min kjære at jeg aldri unner meg noe og at jeg burde kjøpe akkurat den telefonen jeg ville ha. Vi er enig om at dette er julegaven min i år. Rett og slett. Og da er jo det til å leve med, egentlig. :)

Å ringe til NAV fra mobil...og andre ting som irriterer meg med NAV

Å ringe NAV fra mobiltelefon blir fort en kostbar affære, melder VG-dine penger i dag. Og det er vel noe mange har fått oppleve, og sikkert kjenner seg igjen i når de leser artikkelen. En av de tingene jeg henger meg opp i når jeg leser den, er det direktøren for NAV sier. Han mener de har svært korte svartider, og ringer opp igjen hvis man ber om det.

Av erfaring kan jeg si at det kan være svært LANGE svartider, og at når man først kommer gjennom kan man oppleve å bli spurt hva det gjelder, og hvem man skal ha tak i ETTER at man har spurt om de kan ringe opp igjen. De kan faktisk virke motvillig til å gjøre det.

Jeg har opplevd å vente i nesten en time, før telefonen ringer, og jeg får vite at den jeg skulle ha tak i ikke svarer på telefon, for å så spørre meg om jeg ønsker at de skal sende mennesket en tekstmelding eller en e-post. Etter min mening burde de helt klart ha ringt opp tidligere, eller i det minste latt meg vite at det kunne bli ventetid. Har man opplevd noe som dette, er det ofte enklere å bare ta de ekstra minuttene på egen regning, fordi da får man i det minste ting til å skje med en gang. Jeg har også i et tilfelle blitt så lei av å vente på å bli ringt opp igjen, at jeg har dratt til NAV lokalt, og fått tak i personen jeg ville snakke med- FØR at telefonen så ringer og en stemme forteller meg at personen ikke tar telefonen og sansynligvis sitter i et møte. Personen mente da at det ikke var sendt noen melding om at jeg ønsket kontakt. Men det var kanskje et engangstilfelle?

Skal man ha noe med NAV og gjøre, må man belage seg på en ekstrem egeninnsats hvis noe skal bli gjort. Man må sette seg inn i paragrafer, lover og rettigheter. Jeg kan vel samtidig si at man ikke bør velge å sende en mail via telefonsentralen, men velge å ta kontakt med nav lokalt ved personlig oppmøte hvis det haster å få svar på et enkelt spørsmål fra saksbehandler.

Jeg kan også anbefale å be telefondamen/mannen direkte om å gå inn i saksbehandlers timeplan, finne første ledige time, og sette deg opp på et møterom med saksbehandleren. Dette har de fullmakt til å gjøre, og vil gjøre det om du stiller krav om det, men det kommer ingen til å opplyse deg om. Sender du en melding/e-post om at du ønsker kontakt, kan det ta uendelig lang tid, alt fra mange uker til flere måneder, avhengig av hvor mange meldinger/e-post de har og om de prioriterer å lese dem. Vær smart og ta kontroll selv, ikke sats på at NAV skal gjøre noe for deg.

VG opplyser at det er mye billigere å ringe til NAV hvis man ringer fra fasttelefon, men hvor mange av de som lever på trygd har råd til å ha fasttelefon? Det har slettes ikke jeg! Det er vel uansett ikke så mange i dag som har både fasttelefon og mobil, hvertfall ikke unge mennesker, og da bør man vel kunne legge opp til å ha en tjeneste som fungerer like godt for mobiltelefon som for fasttelefon?

Har du opplevd noe lignende? Hva er din erfaring med å ringe NAV/ få kontakt med saksbehandler? Skriv gjerne en kommentar, kort eller lang, din mening er også relevant! :)

Samekofte- på hodet?

Av og til leser jeg litt nyheter før jeg sovner. I går natt fikk jeg meg en god innvendig latter. Måtte holde igjen så jeg ikke vekket min kjære som sov så søtt.
VG mobil mener visst at samekofte er et RELIGIØST HODEPLAGG! Hysterisk morsomt!

For det første trodde jeg at en hver norsk person visste at en kofte er en form for jakke. For det andre er samedrakten, med tradisjonellt utstyr fra topp til tå, en form for nationaldrakt. Det er slettes ikke en religiøs drakt, men mer som vår bunad.

I følge VG så forsøkes det å forby religiøse hodeplagg som hijab, turban, den jødiske kipa og samekofta i rettsalen. Med andre ord, man må ikke ha en samekofte på hodet! Men det er sålangt ikke noe forslag om forbud mot samelua, eller resten av drakten. Fascinerende! :)



Slik ser en samekofte ut: