Enda en sånn kveld....

Plutselig finner jeg meg selv sittende å stirre tomt ut i lufta, i en slags halvsovende tilstand. Tven står og surrer, og jeg sitter med både tv og pc uten å egentlig følge med på noe. Jeg er rett og slett overtrøtt og utslitt.

Ser på dette som et spark i baken, og tusler i seng. Jeg må nok opp både en og to ganger i natt, og morgendagen starter sikkert en gang mellom seks og syv. Sukker litt her jeg sitter. Må-ta-meg-sammen-nå!

Jeg ble sittende her alt for lenge i kveld, uten grunn eller noe fornuftig å gjøre, fordi jeg følte jeg ble frarøvet kvelden min og hadde litt å ta igjen. Jeg har nemlig tørket oppkast, vasket gulv, vasket baby, vasket meg, trøstet, bysset, ammet, vasket mine klær, hans klær, sengeklær, og vaskekluter. Handvasking, så klart, for jeg måtte jo selvfølgelig ha på meg en ullkjole fra 60tallet akkurat i dag. Så ble det kvelden og jeg burde egentlig bare ha lagt meg forlengst.

Litt blogging måtte visst til, ser det ut til. Kanskje for å finen roen. Tvinge meg selv til å lese at nå skal jeg altså gå og sove. Og det skal jeg. Nå med en gang. Nå er det rett i snorkinga. Merkelig nok er det faktisk også noe fornøyelig med å ha ofret hele kvelden på å være en dyktig mamma, tror jeg. Jeg er trøtt og går nå. Skal nok.

God natt! :)

Ups and downs.... En liten oppdatering om mammatilværelsen, og litt om den siste nedturen fra NAV. Ingen pappapermisjon her nei.

Hadde jeg hatt helse til det skulle jeg hatt fem babyer. Minst! Jeg mener det.

Kenguruen sover hele natten, uten å gråte. Om morran får han en skvett melk, og så sover vi noen timer til. Stille og rolig, og ingen klaging. Han er rellativt lett å legge også. Noen ganger klynker han litt i innsovningsfasen, og jeg må inn til han og gi han sutten. Av og til vil han ha litt mer kveldsmat, eller bare litt kos. Det er jo greit, siden han er i underkant av tre måneder gammel. Man kan ikke forlange at han bare faller rett i søvn hver gang heller. Men jeg er sannelig heldig. Han er jo helt fantastisk. Snill og god, smilende og bli, og aldeles ikke noen skrikerunge. Vi starter hver dag med et digert smil, og sånn fortsetter dagen helt til set er leggetid igjen.

Livet er deilig! Jeg har drømmemannen, drømmehuset, og verdens herligste lille babygutt. Jeg har alt jeg ønsker meg. Bortsett fra en ny rygg kanskje, om det bare hadde vært mulig. Skal ikke si at det er bare superenkelt å være mamma, for det er det ikke. Babyen skal jo løftes opp, ammes og bysses i søvn, og det kan være litt av en prøvelse de gangene vi er alene og jeg ikke har noen til løftehjelp. Men det går på et vis det også. Vi får det til på vår egen måte, og jobber oss frem til fungerende metoder i takt med at vekten hans øker.

Og når man snakker om vekt... jeg veier mindre enn før jeg ble gravid. Det er den der ammingen det. Utrolig slankende, ja nesten mer enn jeg vil den skal være. Jeg forsvinner vel helt til slutt om det ikke stabiliserer seg snart. Jeg skal jo tross alt fullamme i tre måneder til. Minst.

Han sover bare en time om gangen, et par ganger på dagtid, men til gjengjeld sover han jo lengelenge hver natt da. Det er ikke mye fritid man får, men det gjør ingenting. Bare litt lite tid til blogging og sånne ting. Og her om dagen fant jeg ut at jeg ikke hadde ringt til min beste venninne siden slutten av januar. Oops... Tiden flyr visst... Men hun er mamma selv, så hun forstår. Stresser egentlig ikke så mye  med tingene, og har kun fokus på babykos og rygghviling. Også min kjære da selvfølgelig! Han er helt eksemplarisk han også, og tar seg jo av alt som skal gjøres. Ellers er det bare tid til nødvendigheter her i huset. Men det er jo sånn det skal være når man har en nyfødt i huset. Alt annet tar seg opp på naturlig vis med tiden. :)


Forresten kan jeg jo nevne at NAV selvfølgelig klarte å tulle til tingene atter en gang. Denne gangen med pappapermisjonen. Han skulle jo ha full permisjon siden jeg er helt avhengig av hjelp med babyen. Legen hadde skrevet det og spesifisert at det var viktig og at det gjaldt alt stell av barnet. Så kommer NAV med at det måtte spesifiseres nøyere. De ville vite hva alt stell av barnet var. Dette brevet kom kort tid før fødselen, med beskjed om at de skulle ha nytt brev fra legen senest ti dager fra termin, men etter fødselen. De har tydeligvis aldri hørt om mennesker som går ti dager eller mer over termin......

På tross av den syke tidsfristen klarte vi, med super innsats fra legen, å få levert brevet i tide. Sannelig kommer det et brev tilbake, rett før permisjonens start om at vi har fått avslag. Pappan får altså ingen permisjon.  Hvorfor? Jo fordi de mente at legen ikke hadde brukt ordene "hundre prosent hjelp." Dette hadde de ikke forlangt før. Jeg, og legen, mener at "alt stell av barnet" samt spesifisering av hva det innebærer burde holde, men NAV mener altså ikke det. I stedet for å innhente nytt skriv fra legen fikk vi beskjed om at vi nå måtte søke på nytt, med ytterligere tre måneders behandlingsstid. Det måtte også søkes på nytt om pappan skulle ønske seg de ti ukene alle fedre får.

På grunn av at vi ikke hadde råd til å gå ytteligere tre måneder uten inntekt, (NAV tok jo pengene mine i august, da jeg ikke ville morfinbehandles i graviditeten) måtte min kjære rett og slett starte på jobb igjen, og fikk altså ingen permisjon. Jobben måtte sparke vikaren de allerede hadde ansatt, så min kjære var utrolig heldig at han i det hele tatt hadde en jobb å komme tilbake til. Litt krise, da familien må trå til med mer hjelp enn det som skulle være nødvendig. Også tragisk for meg og babyen. Vi får det til på et vis, men det føles veldig urettferdig. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske det var anderledes, men nå godtar jeg at det er som det er.

Faktisk er det mentalt deilig å være fri fra NAV. Folk som ikke har vært midt oppe i det selv har ingen aning om hvor utrolig tungt det er å forholde seg til dem. Og jeg har tross alt vært ufør i over 8 år nå. Det er deilig å slippe den mentale tilleggsbelastningen som NAV er. Jeg kan godt være ufør uten å være uføretrygda. Vi overlever uten de pengene. Det er skuffelsen over at systemet Norge er så stolt av ikek fungerer som er tungt og svelge. At man ikke får det man har rett på. Men det har leg tenkt å leve med, for å få lov til å slippe NAV-mageknipen og stresset ved å kjempe mot dem. Vil nesten si at man må være frisk for å makte å kjempe seg frem til uføretrygd i NAV systemet. Vi som er uføre blir nødt til å gi opp. Det er sikkert flere som meg der ute, som egentlig har alle rettigheter, men som har gitt opp å kjempe fordi de er nødt å tenke på helsa.

Men nå er det en liten en som snart våkner og som sikkert er sulten. På tide å tvinge seg opp i sittende stilling og omstille seg til melkemaskin-funksjon. hehe Det er faktisk helt supert å vite at selv om jeg er så plaget med ryggen, føler kenguruen (enn så lenge, i hvertfall...) at mamma strekker til. Han får kanskje ikke "opp i taket-flyveturer" og sånne ting, men han får uendelig med kjærlighet og vil alltid ha en mamma som er hjemme og som er der for han. Det er ikke så dumt det. Så på tross av alt det dumme, velger jeg å se det positive i det. Hva annet kan man vel gjøre, når man har verdens beste kjæreste, og desuten verdens herligste, smilende koseklump å tenke på? Livet er jo tross alt herlig! Og snart er det vår! :)

Folk ligner sånn på hverandre, synes jeg...

Jeg ser ofte folk som jeg synes ligner veldig på hverandre. De har ikke noe med hverandre og gjøre, og de blir aldri sett samtidig, men når jeg ser den ene tenker jeg på den andre. Det er litt vanskelig å finne gode bilder, for folk poserer liksom så veldig når det blir tatt bilder. Det er lettere å se det når de snakker og beveger ansiktet. Det er ikke bare ansiktstrekk, men også mye fakter og bevegelser.

Nå har jeg lagt merke til at han der fotballspilleren Moa ligner veldig på FRPs Mette Hanekamhaug. Noen som er enige, eller?

Synes også Gerd Liv Valla og Amnestys John Peder Egenæs er ganske så like. De er jo det da...


Akkurat som svenskeprinsen Daniel ligner veldig på The Joker (Jack Nicholson i Batman)


Jeg kommer ikke på flere i forbifarten, men det er sannelig mange slike tilfeller som dukker opp nå og da. Egentlig tror jeg at vi alle har en eller flere vi ligner litt på. Ikke nødvendigvis en dobbeltgjenger, men noen man deler mange ansiktstrekk med. Noen som folk som kjenner deg vil se på og tenke at ligner på deg. Akkurat som man kan kategorisere etter mennesketyper, kan man kanskje kategorisere etter ansiktstyper også. Kanskje... :)


Hva synes du? De ligner, ikke sant? Hvem ligner mest?

Hvor er backupløsningene i landet vårt? Dette er en smule skremmende, er det ikke....?

Uten fly stopper Norge, nesten i hvertfall, for det har vi jo nå sett. Det finnes ikke gode nok backupløsninger, og folk blir sittende fast i påvente av at krisen skal blåse over, eller surrer rundt på leting etter private løsninger, som denne haikesentralen, eller lignende. Det var visst ingen som hadde laget en konkret backupplan for akkurat slike tilfeller, kanskje fordi ingen hadde tenkt på at det kunne skje.

EDB business partner har hatt en nettverksfeil som har ført til at mange nettbanker og mange minibanker over hele landet har vært ute av funksjon. Det kan være snakk om så mange 80% av landets minibanker, så det er jo en anelse alvorlig, kan man vel si. Antall nettbanker vites ikke. De jobber med å løse problemet nå, og har visst lokalisert feilen. Alikevel sier de at kundene i en periode fremover kan oppleve noen problemer. Noen problemer? Hva innebærer egentlig det? At enkelte minibanker eller nettbanker ikke kommer opp og kjøre like fort som andre? At penger blir trukket fra kontoen, men ikke kommer ut av minibanken, eller at kortet forvinner, og du så blir møtt med "i ustand"? Eller hva? Og hva menes med en periode fremover? Resten av dagen? Ut uka?

Enda godt at det ikke skrives noe om betalingssentraler, for da er vel ikke de rammet av dette, men det kunne også ha skjedd. Og virkelig godt at dette skjer nå, og ikke tidligere i uken, midt i askeoppstyret (som nå ser ut til å straks være over). Ja tenk på de som i evigheter har vært strandet på grunn av denne askekrisen, og som nå endelig skal få lov til å reise hjemover. Hva skulle de gjort om de ikke på noen måte hadde tilgang til pengene sine?


Det er litt skummelt at så mange ting er avhengig av at en liten ting fungerer, og at de blir helt slått ut hvis den ene får problemer. Asken var jo et naturfenomen, som vi ikke kunne forutsett, men hva om noen angrep en eller flere av disse viktige sentralene vi har, under en lignende krise som den vi nå har hatt med asken? Slik som dette med nettbanker og minibanker, og da aftenposten, finn, scanpix og diverse andre ble slått ut av et strømmbrudd for litt siden. Hva om noen med viten og vilje gikk løs på disse tingene samtidig? Hva om vi mistet både betalingssentraler, nettbanker og minibanker samtidig. Det er skremmende at det ikke finnes effektive backup løsninger. I prinsippet er det svimlende enkelt å stoppe Norge...

Pusimor og sykdom - Katt og svineinfluensa, og bivirkning av ormekur

I dag fikk Pusi ormekur. Så holder hun seg ormefri, i det minste frem til neste sommer. Så mange mus som hun fanger hver sommer er det overraskende om hun ikke får orm av og til. (Ikke sett noe til det enda, men man vet jo aldri.) Heldigvis er det kun på sommeren. Om vinteren er hun stort sett innendørs, eller tar småturer på verandaen. Tror ikke hun liker hverken sne, kulde, eller regn.

Anyways... etter ormekuren fikk hun en runde våtmat, og så ble hun værende på plassen sin en god stund. Da jeg gikk for å sjekke formen hennes,(pakningsvedlegget nevnte flere bivirkninger) oppdaget jeg at hun var ekstremt slapp og merkelig. Hun holdt seg i sengen sin noen timer, før hun valgte å ligge på plassen sin i stua i noen timer til. Nå er hun oppegående og frisk igjen. Jeg var aldri bekymret.

Denne opplevelsen av syk Pusi fikk meg til å fundere litt. Kan katter få svineinfluensa? Svaret et JA! Katter kan få svineinfluensa! En artikkel i VG skriver om en katt som fik det.
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582716

Da må man vel kunne anta at det gjelder for flere dyr, som hunder, hester osv... Skal disse etter hvert også vaksineres? Kan man forvente dødsfall blandt dyr? Og hvordan gikk det egentlig med denne stakars pusen som fikk h1n1? Artikkelen sier ikke noe om det, men det antas at familiemedlemer er smittekilden. Hvis mennesker kan smitte katt, så kan vel katt også smitte menneske? Igjen, dette må jo gjelde flere dyrearter? Hmmm....