Jeg har aldri tenkt på det før, men det er jo litt merkelig.... Et gebiss er jo et hjelpemiddel av plast, som naturen ikke kan ta til seg og derfor aldri vil forsvinne. Nesten en form for protese. Den døde trenger jo slettes ikke gebisset sitt mer, men begraves alikevel med det...er dette vanlig prosedyre? Hva mer begraver man isåfall folk med som jeg ikke har tenkt på? Stokk/krykker/gåstol? Neida, det var ikke seriøst ment, men hva med proteser til ben og armer? Og hva skjer egentlig med silikoninnlegg i pupper, rompe, kinnben og andre steder? Hvor lang nedbrytningstid har silikon egentlig, og blir man begravd med alt dette også, eller blir det tatt ut? Det er jo en form for forsøpling, er det ikke?Det er selvfølgelig trist at Astrid Ekeland fant et gebiss på en grav, og det burde jo ikke ha skjedd. Gebisset tilhørte sansynligvis hennes onkel, og må ha kommet til overflaten da hennes fetter ble gravlagt i samme grav denne vinteren. Hun har også funnet to små benrester der litt tidligere i vinter. Sansynligvis har disse tingene blitt oversett av graverene siden det var veldig mye sne der da de åpnet graven for den nye kisten. Å finne disse tingene var sikkert en anelse traumatisk for henne, og man kan vel si at graverene burde ha sett litt bedre etter for å ungå at noe slikt kan skje. Man vil jo helst ikke se levninger etter døde slektninger på graven. Men så var det dette gebisset da.... burde egentlig gebisset ha vært i graven i det hele tatt? Jeg synes egentlig ikke det. Men hva mener du?
