Jeg går videre nå, og jeg nekter å se mer på nyhetene i dag..

Nå har de aller fleste av oss sittet klistret til nyhetskanalen siden det grusomme hendte. Det har vært det siste vi har gjort før leggetid, og det første vi gjør om morgenen. Politikerene har gjentatt at han ikke skal vinne. Han skal ikke forandre Norge på lang sikt, og vi skal gå videre på samme måte som før. Vel, det har jeg tenkt til å gjøre nå. Gå videre.

Jeg har valgt å blogge om det grusomme, tenke på det, jeg har drømt om det, og på den måten fordøyd det på min egen måte. Jeg har konkludert. Jeg hater ikke, jeg forstår ikke, og jeg godtar ikke. Jeg føler avsky, men jeg holder meg for god til å være en av de som roper om halshugging og offentlig henging. Det er et eget system som skal ta seg av han nå, og jeg håper de gjør det på riktigst mulig måte. Måtte han få alt han fortjener, nå og i etterlivet. Måtte de overlevende og de etterlatte klare å få et liv igjen, en dag, og måtte de få den hjelpen de behøver for å bearbeide den forferdelige sorgen.

Nå har jeg bestemt meg for å gå videre. Jeg skal blogge om andre ting, snakke om andre ting, tenke på andre ting og ha en fin dag sammen med familien min. Jeg må rett og slett gå videre og velger å prøve å ha en så normal hverdag som mulig. Vi skal tross alt prøve å ha en god rutine, for babyens skyld. Han merker det om sinnstilstanden til foreldrene er endret, og blir påvirket av det, uansett hvor mye vi ønsker å skjerme han. Derfor skal jeg nå fokusere på å være gode, gamle mamma. Gladmamma, smilemamma og lekemamma, som ikke har en liten klump i halsen. Som ikke hele tiden har det kvernende i bakhodet at enkelte av barna (flaskeplukkerene) bare fikk leve i syv små år. Tenker jeg mer på det blir jeg gal. Så da gjør jeg ikke det.

Jeg tenker på hvor godt vi har det, min kjære, Kenguruen og jeg. Hvor heldig vi er som har hverandre, og at vi skal nyte den tiden vi har sammen. Uansett hvor lenge man har hverandre må man huske å nyte den tiden man har. Leve livet, og ta vare på de små øyeblikkene. Dyrke gleden og dvele over de herlige stundene, og ikke de mindre gode. Nyte og elske. Ta vare på hverandre.

I går satte vi oss i bilen og kjørte til byen en tur. Vi hentet 6måneders-babypakkene fra Rimi og Libero. Vi kjøpte en leketelefon til Kenguruen, og vi smilte, koset oss og hadde det fint. Vi var familien lykkelig på handletur, og Kenguruen storkoset seg fullt og helt. Vi lekte lenge med leketelefonen da vi kom hjem, og gledet oss over de flotte tingene vi fikk i pakkene. Vi hadde det godt en stund. Vi var familien lykkelig. Så, da kenguruen sov igjen, benket vi oss forran nyhetene igjen, for å sørge sammen med resten av Norge til vi gikk utmattet til sengs, med klump i halsen.

En dag når Kenguruen blir gammel nok til å forstå, gammel nok til å spørre meg om hvorfor det finnes elendighet og ondskap i verden, så skal jeg fortelle han om alle tanken jeg  har gjort meg. Forklare etter beste evne. Trøste, lære, hjelpe han til å forstå så godt som det kan la seg gjøre. Men frem til da skal vi være familien lykkelig. Uten klump i halsen, og dårlig skjulte signaler om sorg og fortvilelse. Uten forvirring hos den lille, fordi det er noe rart, noe annet og uforklarlig langt bak mammas glade smil. Nå går vi videre her hos oss. Vi fortsetter det lykkelige livet medhverandre, med det kjære lille barnet vårt, og priser oss lykkelig over at vi er i den posisjonen at vi kan gjøre nettopp det. Gud være med de som ikke kan det.

Nett eller papir?

VG melder at salget av papiraviser fremdeles går nedover, men at flere og flere lester aviser på nettet. Jeg ser på dette som en god nyhet. Det er vel en naturlig utvikling, og noe de aller fleste forsto ganske så tidlig at kom til å skje. Avisene har hatt god tid på seg også, til å omdirigere lesere til nettet, og til å finne nye måter å ta betalt for produktet sitt. Enkelte har klart dette enkelt og elegant, mens andre nå strever for å holde seg i gang. Noen tilbyr papirabonenter gratis nettavis i full utgave, mens andre selger produktene separat. De fleste har en gratis nettside med nyheter, og muligheten til å betale for å lese flere nyheter. Samfunnet har nå blitt godt vant med at det aller meste finnes på nett. Lurer man på noe, så er svaret bare noen tastetrykk unna. Vil man ha siste nytt, finnes det i uendelig antall, på de aller fleste språk. Det blir vanskeligere å holde på sine lesere, og det dukker stadig opp nye konkurrenter, og folk får gradvis høyere krav. Flott for folk, og ikke så flott for de mediakanalene som sliter litt. Men dette er bare noe man må forholde seg til, og en utvikling som ikke kan hverken bremses eller stanses opp. Så her konkluderer jeg personlig med at det ikke gjør meg noe om papiravisen forsvinner i takt med at internett blir allemannseie.

Den mest gledelige nyheten, i denne artikkelen, er nok at folk leser flere bøker enn før. Det er fantastisk, mener lesehesten i meg, og håper den utviklingen fortsetter i samme retning. For selv om jeg mener at aviser er bedre på nett, så klarer jeg ikke å få meg til å mene det samme om bøker. Dobbeltmoral, sier du? Vel...  Det er nå engang slik at jeg liker aller best av alt å lese bøker på verandaen, i sommersola, og dit får ikke laptopen være med. I tillegg er det utrolig mye enklere å skifte sitte/liggestilling med en bok i handa, enn med en laptop, og med mine ryggproblemer er det nødvendig å gjøre nettopp det. Bøker kan faktisk også leses stående, til min store glede. Og de kan til og med være med på turer der det ikke finnes strøm, og de veier nesten ingenting å bære med seg. Jepp, konklusjonen her må bli at enda så fantastisk internett er, så er bøker i papirformat for min del hellig! Så ja takk til e-bøker, på lik linje med lydbøker, men aldri på bekostning av den gode gamle papirboka. :)

Hva mener du? Foretrekker du det ene alternativet over det andre, og har du en begrunnelse? Ville det gjort noe for deg om papiraviser forsvant, og hvordan er det med ditt forhold til bøker? Jeg vil gjerne høre din mening.