Nyhet! Nyhet! Nyhet! Nyhet! Nyhet!

Nå ny og enda bedre! Dobbel effekt! Forbedret formula! Nyhet!

Det går så mange dustereklamer på tv. Så mange tullprodukter som de vil ha oss til å tro at vi bare må ha. Jeg er så lei av alle disse nyhetene og forbedringene. Vi bombarderes av nyheter, og vi vil tilsynelatende ha det slik. Mange er så vant til hyppige endringer og utskiftninger i livet sitt at de ikke lenger ser hva det gjør med dem. Man skal ha nye telefoner, teknologidingser, moteklær, spillemaskiner, spill, idoler, fremkomstmidler og til og med drivstoff, og ja i siste ende til og med kjærester og sexpartnere. Bekymringsverdig, mener jeg. Ut med det gamle og inn med det nye! Noen ganger kan jo nytt være godt også, men ikke alltid. Selvfølgelig er jo noen fornyelser faktisk seriøse forbedringer, og en god ting, men i de aller fleste tilfeller er de unødvendige.

Alt skal være nytt og skiftes ut hyppig. Og det er slik samfunnet har blitt. Man ser på søppeltv som foreksempel paradise hotel, og spiser frossenpizza, og noterer seg i reklamepausen at det har kommet en grandiosa uten paprika, eller en med tynnere bunn, eller noe lignende. Så går man ut og kjøper det produktet, fordi enhver nyhet må jo bare prøves!? Jeg ser at kjøpe-dømmekraften blir gradvis dårligere, ja faktisk dømmekraften generelt, og behovet for nyheter og forbedrede utgaver blir større. Det bekymrer meg litt, fordi gamle produkter forsvinner i takt med gamle verdier.

Som jente må jeg vel nevne det som jeg har lagt mest merke til på tv i det siste. Makeup og hår, vaskemiddel, renholdsprodukter og hva enn man ellers trenger og ikke trenger, kommer nå i fornyet og forbedret utgave. Og folk flest går på dette stadig vekk.

For eksempel er plutselig mascara som vibrerer noe man bare mååååå ha... men ikke jeg. Jeg bruker fremdeles den gode gamle sorten som ikke gjør noe fancy, eller snarere merkelig, selv om den jeg bruker også av og til får nytt design. De har heldigvis ikke endret den inni, så den fungerer fremdeles.

Jeg gidder nemlig ikke følge trender, og shopper ikke unødvendig ofte, og jeg hopper ikke i taket av glede når jeg ser reklamer for nye produkter. Jeg holder meg til det jeg trenger og det jeg vet av erfaring virker for meg, og blir snarere sur enn glad hvis de forandrer på det. Endrer de innholdet i produktet, eller tar det av markedet, så har jeg et problem. Jeg hater å måtte lete etter noe nytt som fungerer, for de fleste nyheter er bare svindel. Makeup og hårprodukter, fuktighetskremer og neglelakk er ting jeg ikke går så mye opp i, men alikevel ikke er så glad i å være foruten.

Her om dagen oppdaget jeg at deodoranten jeg bruker har endret design. Det er minimale endringer i skriftstørrelse, og noen nesten usynlige dekorasjoner som har blitt flyttet litt på. Prisen stiger med noen kroner, men innvendig er det uforandret. Veeeeldig irriterende, for det var jo virkelig ikke nødvendig! Men det er blitt sånn at alt skal være en nyhet eller en forbedring, for er det ikke det så kjøper folk flest noe annet neste gang.

Jeg gleder meg over det hver gang jeg ser noe som er uforandret. For eksempel Svint stålull, og Dr.Greves barnesepe. Produkter som fungerer som de skal, og som folk kjøper selv om det ikke reklameres for det. Det liker jeg! Gode, gamle, fungerende produkter. Ikke er de ny og forbedret, fordi de fungerer jo som de er, og ikke har de fått modernisert designet sitt, for folk liker jo det designet de har. Så ti poeng til Lilleborg for det!

Jeg reklamerer vanligvis ikke for produkter på bloggen min, men slike gode produkter anbefaler jeg på det høyeste. Og jeg gjør det helt gratis, uten at noen har spurt meg om det, i motsetning til disse rosabloggerene som kjører jevnlige reklamer og tester på bloggene sine. Motivet mitt? Bli mer bevisst på hva du kjøper, og hva du får servert i reklamene. Tenk på hva kvalitet virkelig er, og ikke la deg lure! :)

Å ringe til NAV fra mobil...og andre ting som irriterer meg med NAV

Å ringe NAV fra mobiltelefon blir fort en kostbar affære, melder VG-dine penger i dag. Og det er vel noe mange har fått oppleve, og sikkert kjenner seg igjen i når de leser artikkelen. En av de tingene jeg henger meg opp i når jeg leser den, er det direktøren for NAV sier. Han mener de har svært korte svartider, og ringer opp igjen hvis man ber om det.

Av erfaring kan jeg si at det kan være svært LANGE svartider, og at når man først kommer gjennom kan man oppleve å bli spurt hva det gjelder, og hvem man skal ha tak i ETTER at man har spurt om de kan ringe opp igjen. De kan faktisk virke motvillig til å gjøre det.

Jeg har opplevd å vente i nesten en time, før telefonen ringer, og jeg får vite at den jeg skulle ha tak i ikke svarer på telefon, for å så spørre meg om jeg ønsker at de skal sende mennesket en tekstmelding eller en e-post. Etter min mening burde de helt klart ha ringt opp tidligere, eller i det minste latt meg vite at det kunne bli ventetid. Har man opplevd noe som dette, er det ofte enklere å bare ta de ekstra minuttene på egen regning, fordi da får man i det minste ting til å skje med en gang. Jeg har også i et tilfelle blitt så lei av å vente på å bli ringt opp igjen, at jeg har dratt til NAV lokalt, og fått tak i personen jeg ville snakke med- FØR at telefonen så ringer og en stemme forteller meg at personen ikke tar telefonen og sansynligvis sitter i et møte. Personen mente da at det ikke var sendt noen melding om at jeg ønsket kontakt. Men det var kanskje et engangstilfelle?

Skal man ha noe med NAV og gjøre, må man belage seg på en ekstrem egeninnsats hvis noe skal bli gjort. Man må sette seg inn i paragrafer, lover og rettigheter. Jeg kan vel samtidig si at man ikke bør velge å sende en mail via telefonsentralen, men velge å ta kontakt med nav lokalt ved personlig oppmøte hvis det haster å få svar på et enkelt spørsmål fra saksbehandler.

Jeg kan også anbefale å be telefondamen/mannen direkte om å gå inn i saksbehandlers timeplan, finne første ledige time, og sette deg opp på et møterom med saksbehandleren. Dette har de fullmakt til å gjøre, og vil gjøre det om du stiller krav om det, men det kommer ingen til å opplyse deg om. Sender du en melding/e-post om at du ønsker kontakt, kan det ta uendelig lang tid, alt fra mange uker til flere måneder, avhengig av hvor mange meldinger/e-post de har og om de prioriterer å lese dem. Vær smart og ta kontroll selv, ikke sats på at NAV skal gjøre noe for deg.

VG opplyser at det er mye billigere å ringe til NAV hvis man ringer fra fasttelefon, men hvor mange av de som lever på trygd har råd til å ha fasttelefon? Det har slettes ikke jeg! Det er vel uansett ikke så mange i dag som har både fasttelefon og mobil, hvertfall ikke unge mennesker, og da bør man vel kunne legge opp til å ha en tjeneste som fungerer like godt for mobiltelefon som for fasttelefon?

Har du opplevd noe lignende? Hva er din erfaring med å ringe NAV/ få kontakt med saksbehandler? Skriv gjerne en kommentar, kort eller lang, din mening er også relevant! :)