Jeg ble som hele resten av verden sjokkert og provosert av denne saken, også før det ble kjent at det hadde skjedd i Norge, men jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å blogge om den. Det er sånn et ømfintlig tema, og så er det så utrolig mye man kan si. Så mange vinkler å skrive fra. Denne forbanna fortiingen i kirken, for eksempel. Og at politiet holdes utenfor. At ting liksom skal løses med åndelig veiledning. Forferdelig! Og jeg skal ikke engang gå inn på noen debatt om dagens pave... Der kan jeg bare si at jeg tror den paven vi hadde før snur seg i grava nå. Han var en fantastisk god mann som fortjente sin post, og som ville håndtert denne saken på en meget god måte om han enda levde! R.I.P.Jeg leste i en artikkel at gutter helt ned i tiårsalderen ble ført inn på et spor som ledet mot presteyrket. Jeg tenker at da fikk aldri disse guttene noe valg, de skulle bli prest, og de kom aldri i kontakt med det vi tenker på som et normalt liv. Mange av disse har kanskje aldri hatt muligheten til å forelske seg i en kvinne, og som katolsk prest har de heller ikke hatt lov til å gjøre det. Mange av disse har hatt en usedvanlig streng oppdragelse, og i noen tilfeller har de opplevd fysisk avstraffelse. Kanskje en del av disse har blitt seksueltmisbrukt selv, og blitt så ødelagt i prosessen at de følte at å eksperimentere med barn var det eneste de kunne gjøre for å selv kunne få ha en seksuell opplevelse. For man hører jo ofte om at misbrukte mennesker har lettere for å selv misbruke andre.
Jeg mener ikke å unskylde noen av prestene. På ingen måte! Jeg bare analyserer systemet, og ser for meg en tenkt situasjon, ut i fra det jeg har lest, og jeg forsøker å tenke meg til om den katolske kirken kan ha skapt et uheldig mønster. Pedofili som avler pedofili.... En grusom tanke, men kan det være riktig?
Det er mer enn bekymringsverdig at den katolske kirken har hatt/har så mange pedofile i systemet sitt. Det er nok også slik at mange har valgt presteyrket og sølibat, rett og slett for at de visste de var pedofile og ønsket å ha en livsstil der det var akseptert at de aldri ville få en kone. Noen har kanskje gjort det vel vitende om at de ville få mulighet til å jobbe med barn, og å kanskje kunne få en viss makt over dem. I mange tilfeller tror jeg også at seksuelt avvikende prester har ment å tjene Gud, og at de aldri har hatt noe ønske om å gjøre noe galt, og at det finnes nok stadig mange som ikke har gjort noe, og ikke vil gjøre det heller.Selvfølgelig finnes det prester som ikke er seksuelt avvikende også, for i noen tilfeller er det nok slik at de har ønsket å bli prest av hele sitt hjerte. Da er det jo bare synn for dem at de aldri vil få en kone, og at de faktisk må undertrykke sine følelser/drømmer om å ha en kone i livet sitt.
Jeg tror hele det katolske systemet nå må revurderes, og at det er på tide å la prestene få leve et normalt liv. Jeg håper også at det virkelig blir funnet ut av omfanget i pedofiliskandalene, slik at man får luket ut ugresset øyeblikkelig! Man skal jo kunne stole på prester. Prest er jo faktisk et slags omsorgsyrke, der de også har en del makt. Den makten og den omsorgsposisjonen må de ikke misbruke!
La de små barn komme til meg, sa Jesus, og tenkte ikke i sin villeste fantasi at hans etterfølgere ville benytte sjangsen til å misbruke disse små barna. Barn skal beskyttes, og kirken skal være et trygt sted for alle, spesielt de små og forsvarsløse!
