Godt nyttår!!!

Riktig fantastisk godt nytt år ønskes dere alle. Og jeg håper dere har hatt en god jul.

Jeg har rett og slett vært utkjørt i jula og må bare beklage at jeg ikke har tittet innom noen blogger, eller svart på kommentarer. Leggetiden har blitt til leggetimer før Kenguruen endelig sovner, og det er som oftest flere våkestunder om natta nå fordi han plages med vonde gommer atter en gang. Den tanna vil bare ikke igjennom, og dentinox hjelper ikke så godt i lengden. Men vi holder ut. Selvfølgelig. Det har gått på bekostning av blogging, julehilsner og alt annet som har med nett og sosialisering og gjøre, men nå tror jeg det blir litt lettere.

Vi har i alle fall fått fikset laptopen her for to kvelder siden. Min kjære søster kom innom med nyttig informasjon om hvem, hvor og hvordan, og så fikk vi plutselig ordnet det. Så da krever det betraktelig mye mindre av meg å komme på nett. Det betyr mye, når man har det som meg. Jeg visste ikke hvor avhengig jeg var av laptopen, før den streiket og jeg så hvordan jag ikke maktet å slepe meg opp til stasjonærpcen om kvelden. Det ble rett og slett for mye for meg. Men nå er jeg her igjen. Takket være min snille og hjelpsomme lillesøss. <3

I skrivende stund ligger jeg på sofaen. Jeg hviler ryggen etter tre timer med "kjære lille venn, kan du ikke for guds skyld sove snart, før mamma kollapser helt her." Jeg skal straks legge bort laptopen igjen og bare ligge heeelt i ro. Kan først nevne i farta at Kenguruen sov så søtt som bare det på nyttårsaften, uten å få med seg at det smalt raketter i hytt og pine rundt huset. Og det var mange raketter. Men så var han også riktig så utslitt da han sovnet. Det var vi også. Vi sovnet klokka23 selv, og tittet bare litt ut vinduet da vi våknet av bråket ved midnatt. Kjedelig, tenker du kanskje? Det var faktisk litt hyggelig å bare sove mens "hele verden" ventet på å gå ut i kulda for å svi av penger. Og det var nødvendig, siden jeg var helt ødelagt og visste at jeg jo måtte opp tidlig, og kanskje også flere ganger i løpet av natten. Så da la vi oss så tidlig da, selv om det var nyttårsaften. Sånn er det vel bare å være småbarnsforeldre. Helt greit for meg. :)

Håper alle hadde en god feiring, og/eller god natts søvn, og at det nye året blir godt for oss alle. :)

Enda en sånn kveld....

Plutselig finner jeg meg selv sittende å stirre tomt ut i lufta, i en slags halvsovende tilstand. Tven står og surrer, og jeg sitter med både tv og pc uten å egentlig følge med på noe. Jeg er rett og slett overtrøtt og utslitt.

Ser på dette som et spark i baken, og tusler i seng. Jeg må nok opp både en og to ganger i natt, og morgendagen starter sikkert en gang mellom seks og syv. Sukker litt her jeg sitter. Må-ta-meg-sammen-nå!

Jeg ble sittende her alt for lenge i kveld, uten grunn eller noe fornuftig å gjøre, fordi jeg følte jeg ble frarøvet kvelden min og hadde litt å ta igjen. Jeg har nemlig tørket oppkast, vasket gulv, vasket baby, vasket meg, trøstet, bysset, ammet, vasket mine klær, hans klær, sengeklær, og vaskekluter. Handvasking, så klart, for jeg måtte jo selvfølgelig ha på meg en ullkjole fra 60tallet akkurat i dag. Så ble det kvelden og jeg burde egentlig bare ha lagt meg forlengst.

Litt blogging måtte visst til, ser det ut til. Kanskje for å finen roen. Tvinge meg selv til å lese at nå skal jeg altså gå og sove. Og det skal jeg. Nå med en gang. Nå er det rett i snorkinga. Merkelig nok er det faktisk også noe fornøyelig med å ha ofret hele kvelden på å være en dyktig mamma, tror jeg. Jeg er trøtt og går nå. Skal nok.

God natt! :)

Morgenstund har...vel...fortsatt bare antydning til tann i munn, men også bly i hodet og sirup i beina. Gjeeeesp!

Jeg liker ikke å stå opp tidlig, og er storfornøyd med å så langt ha en baby som er enig med meg i at morgen - det er etter ni det. Men i dag sto vi opp halv 8, og det merker jeg veldig. Tung i hodet, og alt foregår i sakte film. Det går treeeeeigt å våkne skikkelig.

Jeg trodde jo at kenguruens første tann skulle komme skikkelig i løpet av natta. Han oppførte seg veldig som om det var tann på gang i går kveld, og jeg kunne skimte den første hvite prikk i tannkjøttet. Men neeeida, det er ikke noe mer der i dag enn i går. Det blir med antydningen. Enda vil han ikke ha sutten, men sover med biteringen sin i munnen. Jeg blir nesten litt frustrert her jeg sitter. Han hadde mange flere oppvåkninger enn normalt i løpet av natta, var mye vanskeligere å roe, og hadde antydning til svak feber, tror jeg da. Også det at han våknet halv 8 med et vræl, noe han ellers aldri gjør. Her er alltid vekke teknikken latter, søte smil, pirking på mamman sin, trekking i håret, og "blablabla dadada bæbæbæ!" Altså en ganske så hyggelig oppvåkning. Men ikke i dag. "Wææææææhæhæææææ! Hikst!" :)

Jeg har googlet litt, og funnet frem til at mange har sutrebaby i en ukes tid, før at tanna bryter helt igjennom, så jeg begynner å mistenke at jeg er en av de "heldige" der ja. Jeg som trodde det tok en natt. Javelda... Det får gå som det går. Søvn er overvurdert uansett. Selv om jeg er usansynlig trøtt og sløv i dag er det uansett kjempekoselig å ha en stille morgenstund med kenguruen før vi normalt sett er oppstått og mens min kjære fremdeles sover søtt. Kaffe og morgenbarnetv ble redningen for å våkne litt opp, og en hel del rulling og pludring på leketeppet for en av oss, mens den andre har lest litt TegneHanne. Gjett hvem som gjør hva. :p

Nå skal jeg kosemoseklemme og kysse litt på det lille tanntrollet, som begynner å småsutre litt der han ligger og ser på barnetv, så bir det kanskje trilletur. Noe som minner meg om at jeg jo må overføre bilder, så jeg kan vise frem hva jeg så her om dagen. Det får jeg ta når han dagsover litt senere, hvis jeg er så heldig, med mindre jeg også sovner da... :)