"Trost og snedig" måtte fly...

Det trippet nettopp en svarttrost inn i hekken som skiller vår hage fra naboens. Trippet inn, og vips var han borte. Mens jeg sto der og ventet på han, for han kunne jo komme frem igjen, kom jeg i tanker om sangen "Alle fugler, små de er." Som barn kunne jeg hele teksten. Faktisk kunne jeg både første og andrestemmen allerede som toåring. Men det jeg husker, og som jeg tror ingen andre noen gang fikk med seg, er at jeg sang en strofe feil. Jeg sang ikke "Frost og sne de måtte fly", men "trost og snedig måtte fly." Trosten må jo faktisk gjøre nettopp det, når det er vår. Hva slags fugl jeg trodde snedig var er heller usikkert, men nå som jeg tenker på det ser jeg for meg en bitteliten kritthvit fulg, ala noe man bare ser i dyrebutikken.

Uansett... nå er det vår her. Endelig! Det meste av sneen har regnet vekk, og veiene er bare. Katta har våget seg ut et par ganger, etter "vinterdvalen" hun inntar hver gang sneen kommer. Småfuglene kvitrer så glad, og sola har begynt å varme, når den nå en skjelden gang viser seg. Det er mest regn nå om dagen, og det sies at påsken vil regne bort. Like greit, synes jeg, for da forsvinner det siste av sneen. Kanskje kan man ønske seg en sommerlignende mai, og for en gangs skyld få ønsket innvilget? Lurer på hvor vi har plassert grillen etter flyttingen...

"Trost og snedig" måtte fly... her er sol og glede. Masse glede!! :)

Vårtegn!

Jeg har i dag sett årets første sommerfugl! Det er tidlig det. Jeg mener faktisk at det må være det tidligste jeg noen gang har sett en sommerfugl. Den fløy forbi kjøkkenvinduet flere ganger, men så fort at det ikke kunne latt seg gjøre å ta bilde av den. Egentlig så jeg den ikke så godt, men jeg registrerte at den var sort og rødlig. Faktisk så den litt sliten ut, og sansynligvis lever den ikke så lenge. Men et fantastisk fint vårtegn var det hvertfall. :)


Et annet sikkert vårtegn er når nabokatta kommer på verandaen vår. Det skjedde i går. Han er på frierbesøk, og stikker av med en gang hvis Pusi ikke er der. Han er litt sky når det kommer til folk. Og så har vi jo all smeltingen... skikkelig vårtegn det! Solen skinner, og varmer virkelig godt. Det raser stadig vekk fra taket, og det drypper og renner smeltevann over allt. Veien forran huset begynner sånn smått å komme frem, og vi trer straks inn i "gjørmefasen" her på gårsplassen. Sne og is smelter, og verandaen er bar. Jeg skal faktisk gå ut nå, for å koste vekk det siste lille smeltevannet fra verandaen, sånn at jeg kan sette meg der ute og nyte solen mens vi har den. :)