I dusjen med Louis Jacoby etter en litt tung, men likevel hyggelig uke.

Hva hjelper på tunge dager, der man er en ekstra sliten mamma, med vondt i ryggen, søvnmangel og en lettere ulekker blanding av grøt, leverpostei, prim og frukt i håret? Jo det som da hjelper mest er en lang, varm dusj. Tid til å egenpleie, med alle produkter som hører med. Tid til å tenke litt. Så der står jeg og nynner litt på sangen Hverdag av Louis Jacoby, nyter stillheten og freden, og tenker over hvor godt jeg har det, jeg som har verdens herligste lille familie.

"Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå."

Det har vært bloggestopp for meg i en uke nå, og det er fordi at jeg har hatt fryktelig vondt i ryggen, kombinert med tunge netter, og et desperat forsøk på å utnytte et hvert mulig kose med familien-øyeblikk fullt ut. Da blir det ikke noen krefter til overs til blogging. Sånn må det bare være i perioder. Det har også vært elendig vær ute, så jeg har ikke fått til noen trilleturer med kenguruen. Min rygg trenger at jeg tusler litt når jeg klarer det, og kenguruen trenger også den friske lufta og alle inntrykkene han får på disse turene. Men når det bare høljer ned og blåser så fossefallet på fjellet jeg ser utenfor vinduet går oppover i stedet for ned, da blir det bare ikke til at vi går. Så da får mammaen, som allerede slet kraftig med ryggen, enda flere ekstra vonde dager på rad, som ikke akkurat hjelpes av at Kenguruen blir tre ganger mer aktiv av å være for mye innendørs. Nå skal det sies at han ikke lider noen nød, da vi har vært både på restaurant tur (som nok var det som startet denne ryggrunden) og på butikken, og at vi har lekt mye hjemme. Pappaen tar jo det hele når det kommer til styr og stell hjemme. Alt fra renhold til matlaging, og når han ikke er på jobb gjør han en super innsats med Kenguruen, som frydefullt har fått krabbe huset rundt, i tillegg til mye viltrere leking enn hva mammaen klarer på slike dumme ryggdager der hun er tvunget til å hvile mye og være kjedeligere enn hun har lyst til.

Kenguruen på restaurant for aller første gang. Det var veldig spennende å titte på vannmølla ved disken, og alle menneskene som gikk forbi. Han fikk til alt hell en rødhåret skjønnhet på ca 1.5 år, sittende ved nebobordet, og  snakket veldig mye med henne, gjennom hele restaurantbesøket. Han flørtet både med henne og hennes noe eldre, blonde søster. Han er veldig glad i jenter, Kenguruen vår. 

Så joda... det har vært en hard uke, men koselig har vi også hatt det. Jeg våknet med litt mer funksjonalitet i dag, og det skal jeg utnytte fullt ut. Vi skal kose oss maksimalt! Og tenk, i dag snør det til og med litt. Fjellet er hvitt, og det snø-sludder utenfor. Jeg skal kle godt på oss nå, for i dag er det ikke så veldig mye vind og vi skal ut på tusle-trilletur. Det er en fin dag i dag. Veldig fin! :)