Helene harefrøken, glad og lett... en hyggelig, liten sommergjest.

Jeg fikk endelig tatt bilde av den søte hareungen som bor i hagen vår. Den plasserte seg så pent under kjøkkenvinduet vårt. Å åpne vinduet ville bare skremt den vekk, så kvaliteten er så som så, med noe gjennskinn i fra ruta. Likevel... der sitter den nydelige pelsdotten. Se så søt den er! :)

Skulle ønske kenguruen forsto hvor spesielt det er å ha så fint besøk, men han er jo tross alt bare en baby. Heldigvis fikk jeg tatt disse bildene.

Det heter visst at ingen vet hvor haren hopper? Men Helene harefrøken hoppet inn i våre ripsbusker. :)

Vi har altså en liten hareunge i hagen. En brun liten pelsdott som ligger og hviler seg midt på plenen vår, som heldigvis for den er full av løvetann som vi ikke har klart å bli kvitt enda. Den er akkurat så søt som hareunger alltid er, og den bor under ripsbærbuskene våre, tror vi. Det er i alle fall inn dit den løper når vi kommer ut av huset. I dag gikk jeg ut og kastet en gullrot inn i ripsbærbuskene til den, så den skal ha noe å kose seg med. Men å ta bilde av den har jeg så langt ikke klart. Håper på å få det til senere, hvis den nå tør å komme ut igjen etter dagens gullrotangrep fra oven. ;)

Nå synger jeg til stadighet sangen om Helene harefrøken til Kenguruen. Han aner jo selvfølgelig ikke hva jeg snakker om, men jeg gjør det likevel, og han skal få se på haren gjennom vinduet om den noen gang setter seg så nært at han klarer å se den. Da skal jeg også forsøke å få tatt et bilde. Det er virkelig en fin liten gjest vi har der ute.

Nå håper jeg bare at den og katta ikke braker sammen, men det tror jeg egentlig ikke kommer til å skje. Pusi er nemlig en feiging av dimensjoner, selv om hun også har vært kjent for å sette seg i respekt med selv store hunder. Hun er litt nervøs av seg, og har ikke blitt helt komfortabel med området ette flyttingen. Måser er hun for eksempel også livredd, spesielt nå når de har barn, og hun gjemmer seg bare hun aner at det er en i området. Egentlig greit, for da holder hun seg vel unna ørna også, og den kan jo faktisk være farlig for henne. Sansynligvis holder hun seg unna haren også. Ikke godt å si hvem som ville ha vunnet den kampen. Harer sparker jo utrolig hardt. Men det trenger vi nok ikke å finne ut av, får vi håpe. :)

Hvor mange dyr får man ha? Er fem katter den offisielle grensa?

Man kan samle på det meste her i verden. Noen samler på frimerker, mynter eller servietter, penner, viskelær eller glansbilder, noen samler på sykler, og noen på katter. I dette tilfelle sier han at kattene er hans familie og at han ikke liker/ønsker kontakt med andre mennesker. Fint nok det, for katter er fordomsfrie dyr, i motsettning til mennesker som kan være regelrett onde. Men nå har han hele 200 katter, noe som virker en smule merkelig for folk flest, og kommunen han bor i har bestemt at han kun får lov til å ha fem. Det betyr at de fleste kattene skal avlives, en avgjørelse som er tatt på grunnlag av at naboer mener det lukter i området.

Jeg synes det er en vanskelig sak, for husdyrhold er jo et ømtålig tema, og disse kattene betyr veldig mye for mannen.  Det må være grusomt for han å måtte velge hvilke fem som skal få leve. Nå vil jeg jo ikke uttale meg i det hele tatt om denne mannens psykiske helse, for det er en helt annen sak. Er mannen syk, så får man vel anta at rette instans tar seg av det. Det eneste jeg vet er at naboene har klaget på kattelukt, noe som godt kan være reelt når antallet er 200. Og selv om han så har 25 kasser og tømmer dem flere gang for dag, så kan det tenkes at det alikevel er vanskelig å holde det helt luktfritt, også utenfor huset.

Jeg tenker litt på dyrebeskyttelsen, som i flere byer har små brakker som hus til kattene sine. De får lov til å ha flere hundre katter, men en privatperson får altså ikke det? Selvfølgelig bør jo ingen få ha husdyr hvis husdyrene lider noen form for nød, men det skal vel ikke beregnes ut i fra antall?! Eller er det riktig å gjøre det? Kan man risikere å få alvlivet sin eneste katt om den markerer i hagen til naboen? Hvor mye makt har naboer i slike tema, og blir det kontrolert at klagen er reell (noe jeg ikke motsier at de er i dette tilfellet.)?

Skal kommunen ha rett til å bestemme om noen får ha dyr, i tilfeller der dyrene aldeles ikke lider, og hvorfor har kommunen bestemt at han får beholde akkurat fem katter? For den saks skyld kan jo disse fem kattene fort bli 200 igjen, om eieren ønsker det...

Personlig så har jeg en eneste, renslig pusi, og trives godt med det. 200 katter hadde jeg aldri i livet klart å holde styr på, og jeg klarer ikke engang å forestille meg hvordan det er. Jeg får nok aldri flere katter på en gang, men kunne likevel tenkt meg å vite om det er klare regler på området. Hvor mange dyr kan man ha? Er det en fast grense? Bør det være det? Bør en eventuell grense gjelde på landsbasis, eller skal hver enkelt kommune ha sin egen?

Hva mener du om denne saken? Hvor skal grensa egentlig gå for hvor mange dyr man kan ha i sitt eget hjem og hvem har egentlig lov til å bestemme det? Og hvor skal grensa gå for når naboene har mer å si enn deg selv, når det kommer til ditt eget hjem og dine husdyr?