Jeg synes synn i Børre Lauritzens foreldre! De har måttet overleve sitt barn, noe som er en hver forelders største mareritt. Børres foreldre visste ikke om sønnens spiseforstyrrelser, eller hans dårlige selvbilde. Hvertfall ikke omfanget av det. Selvfølgelig ikke. Alle vet jo at hvis en tenåring sliter med noe, så er foreldrene de man skjuler det mest og best for. Og foreldre vil jo gjerne gi barna sine friheten til å skape sin egen fremtid, og lære å bli uavhengig. Børres foreldre lot han dra på hyttetur med venner. Det de ikke visste var at sønnen hadde tatt med seg konfirmasjonspengene til en privatklinikk for plastisk kirurgi. Der utførte de en fettsuging på han.
Børre klarte å holde det skjult for foreldrene, så godt at de ikke fikk vite om det før noen måneder etter at han hadde tatt sitt eget liv. For Børres selvbilde ble ikke bedre, og ingen visste at han trengte hjelp. De eneste som kunne ha gjort noe var legene, men de valgte å heller bare ta pengene hans, og gi han fettsugingen.
I dag vil ikke legen kommentere hvorfor det skjedde, annet enn at gutten sa han var eldre, og at de trodde det fordi han virket fornuftig og moden. Desuten var det nesten ikke kjent at menn kunne ha slike problemer i den tiden. For tynn forklaring, mener jeg. For fjerner man alle andre faktorer,sitter man fremdeles igjen med at en undervektig person fikk fjernet det bittelille magefettet han hadde! Kirurgen fikk en advarsel fra helsetilsynet. "Med den kunnskap helsevesenet i dag har om kroppsfiksering og spiseforstyrrelser, er det ikke forsvarlig legevirksomhet å foreta fettsuging på en slank og velutviklet ungdom." Det burde ikke bare vært gitt en advarsel, det burde blitt en lovendring. Å ikke fettsuge undervektige, eller normalvektige, det burde vært en fast og uunvikelig regel!
Jeg var ikke engang tenåring da dette skjedde, men jeg var gammel nok til å bli sjokkert over det, og jeg grublet uendelig mye over hvordan det var mulig at dette kunne skje. Jeg har faktisk tatt opp saken i flere samtaler opp igjennom årene, og brukt det som eksempel blandt annet på hvor kynisk plastiske kirurger kan være, og hvor stor makt penger har. Det gikk veldig hardt inn på meg at leger i Norge kunne fettsuge en 15 år gammel gutt, uten at foreldrene hans visste noe om det. Riktig nok løy han på alderen, men det burde de ha fanget opp gjennom sjekk av legitimasjon. Må man forresten ikke oppgi fullt personnummer? De burde ha fanget det opp! Og tenk at legene utførte fettsugingen, selv om gutten veide så lite som 60kg, noe som var langt fra mye i forhold til hans høyde på 180. Hvorfor reagerte ikke legene, og fikk en psykolog til å snakke med gutten? Hvorfor fanget de ikke opp hans unge alder, og hvorfor kontaktet de ikke guttens foreldre, som jo faktisk trodde sønnen var på hyttetur med venner? Hvorfor fortalte ikke legene gutten at han var normal, og ikke hadde noe overflødig fett? Hvorfor???? Fordi han hadde penger med seg. Penger! Foreldrene mener gutten kunne blitt frisk, og at det at legene fettsugde gutten gav ham inntrykket av at de var enige i at han var feit, og at han dermed fikk forverret selvbildet kraftig. Det stemmer nok sansynligvis. Det er helt forferdelig!
Det skulle ikke vært mulig å få fettsuging hvis man hadde lav kroppsvekt fra før. Det skulle vært obligatorisk med psykologtimer før det hele tatt ble vurdert om man kunne få plastisk kirurgi, og det skulle vært strenge kontroller på at dette ble gjennomført. Slik er det ikke. Igjen har en tenåring, riktig nok myndig denne gangen, fått fettsuging på tross av sine spiseforstyrrelser. Hun lever heldigvis. Forhåpentligvis får hun orden på ting, og slipper å ende opp som stakars Børre Lauritzen.
Børres foreldre ønsker en lovendring der plastiske kirurger må ta kontakt med fastlegen før en evt opperasjon. Det håper jeg de får igjennom, for systemet fungerer jo tydeligvis ikke som det er i dag. Man kan ikke ha et kynisk helsevesen, selv ikke i "pynteavdelingen." Leger er leger, også de som driver med plastisk kirurgi, og leger skal man kunne stole på!
