Ja det er altså denne ryggen igjen...

Det er nok slik at jeg til tider "uffer og auer" litt, samtidig som jeg for det meste gjør mitt ytterste for å ikke gjøre det. Jeg tror jeg som oftest er flink til å holde humøret oppe, og smertene for meg selv, men noen ganger renner det aldri så lite over. Da skjer det, sært nok, at jeg tar meg i å misunne de som "bare" har en ødelagt fot eller hand. De har liksom resten av kroppen å ty til. Når det er ryggen som er ødelagt, virker liksom ikke armer og bein heller, og jeg som ellers klarer lite, klarer plutselig betraktelig mye mindre.

Og når det er på det aller verste, som nå, låser det seg i tankene også, og jeg føler meg like elendig som en ubrukelig feilvare uten byttelapp. Jeg føler at min kjære sannelig har fått noe å stri med, og at jeg er direkte udugelig, selv om jeg er velsignet med en mann som alltid lar meg få vite og føle at jeg slettes ikke er det.

Om det er en eneste ting som virkelig plager meg, så må det være det at jeg har så utrolig lyst til å gjøre de tingene jeg vet ikke kan. Og da mener jeg ikke bare at jeg skulle ønske jeg kunne jobbe. Eller ha alltid ha evne og ork til å blogge, bake, sy og holde på med andre hobbygreier.

Jeg tenker på de tingene som står mitt hjerte nærmest. Mammatingene. Som å leke med Kenguruen på slike herjete guttemåter, slik som jeg ser at andre mødre gjør med småtassene sine. Som å ha han på skuldrene. Eller å rulle i sneen sammen. Ake sammen. Jeg tenker på alt jeg ikke kan, og ikke vil kunne. Kjøre karuseller. Sykle. Noe så enkelt som å sykle med han bakpå. Lære han å sykle den dagen han er gammel nok til det. Ikke engang det kan jeg. Og det jeg ikke kan, vil jeg så indelig sterkt, disse dagene der ryggen plager meg som mest.

Nei dager som dette liker jeg ikke. Smerten gnager på meg, og disse tankene får fort fotfeste om jeg tillater det. Da er det bedre å ta den nødvendige bloggpausen, (som denne gangen varte i hele 12 dager) for å komme sterkere tilbake. Jeg tvinger tankene over på alt jeg kan, og lager mentale lister over hvor snill, flink og klok jeg kan være når jeg bare husker at jeg er meg og ikke bare en verkende rygg. Jeg minner meg selv på om at jeg er en god mor, og at jeg tross alt kan en hel del ting, selv om det er noen få ting som pappaen må ta på sin kappe. Kenguruen vil da slettes ikke lide selv om det er pappa som står for herjing, sykkel og aking. Slett ikke.  Mammaen kan jo alle de andre tingene.

Det blir til at jeg henter meg inn igjen. Ja for jeg er jo slettes ikke så dum jeg, selv om jeg har mine plager. Jeg kan jo faktisk alle de tingene jeg kan, bortsett fra de tingene jeg ikke kan. Ja for sånn er det nemlig. Det er slettes ikke dårlig bare det. Jeg har jo dessuten mine små mestringsmetoder, og egentlig er jeg knallgod til å tenke positivt. Her en dag jeg hadde overskudd til det, laget jeg årets lussekatter. De ligger i fryseren, klar til å hentes opp og nytes på rette dagen. Sist men ikke minst, har jeg denne uendelige kjærligheten for Kenguruen og min kjære. Faktisk er det det fineste og viktigste jeg har. Og jeg har mye av det, og får mye igjen. Og vet du, har man kjærlighet, da har man alt. Jeg har egentlig uendelig mye mer å glede meg over enn å klage over, kjenner jeg. Smerte til side... livet er godt å leve.

Og snart er det jul. :)

Ripskaka jeg glemte å blogge om.

Denne kaka skulle det vært blogget om for en måneds tid siden, men det ble rett og slett glemt. Den er uansett god nok til å nevne nå i ettertid, selv om det sikkert er forsent for andre å lage den i år, siden ripsa er overmoden, omgjort til syltetøy og saft, eller rett og slett spist. OPPSKRIFTEN kan du jo spare på frem til neste bærsesong. :)

Ute av ovnen får den lov til å kjøle seg ned.

Så er det tid for glasur, laget av melis og ripssaft. Jeg valgte å pynte den med et hjerte av rips.

Når glassuren er stiv, er kaken klar for servering. Helst i en romantisk, eller i det minste ekstra hyggelig setting.

Stearinlys og ekstra pent kakefat hører med, når det nå først er en  hjertepyntet kjærlighetskake.
Så trenger man bare en man er glad i å dele med. Men han publiserer jeg ikke bilder av her. Han vil jeg ha helt for meg selv. ;)

Sånn kort oppsummert....

Mandag overtok vi nøklene til huset vi har kjøpt. Jeg var med siden det var noen papirer jeg også måtte skrive under på, men egentlig er jeg ikke i stand til å være med på noe som helst mer. Nå ser jeg faktisk ikke huset igjen før etter fødselen, når jeg er i stand til å flytte på meg og babyen- altså i januar/februar. Da er huset pusset opp og møblert. Litt underlig å tenke på. Men uansett... huset er vårt! Hurra! Det var litt av en dag. Det er et helt kapittel i seg selv, men jeg orker ikke skrive så mye mer nå. Hæppy, hæppy, happy, enormt sliten- får være nok beskrivelse akkurat her og nå. :)

I går kom min lillesøster med samboer på besøk. Kjempekoselig! Jeg satte dem i arbeid jeg. Pepperkakebaking.  De utførte oppgaven med glans, og jeg satt og gomlet i store mengder. Nammenam! :) Det er sjelden vare med søsterbesøk nå for tiden, for hun jobber mye og studerer samtidig, så det var virkelig stor stas å ha henne her i går.

I dag er jeg fremdeles sliten etter mandag. Og litt fra i går, enda jeg jo ikke har gjort noe som helst. Jeg har kun sløvet og snorket litt på sofaen, og det har jeg tenkt til å gjøre resten av kvelden også. Til helga skal jeg på såkaldt innskriving på sykehuset. Hvis de har tid da. Det er noe man må ringe og spørre om, og gjøre litt sånn spontant, men jordmor mente det var nødvendig å få det gjort. De sjekker visst at babyen ligger i hodeleie, noe han jo gjør, og om hodet er festet, noe det ikke er. Men ok... sikkert flere ting jeg ikke vet også. Uansett blir det greit å se fødeavdelingen på forhand, så man vet hvor den er og sånn... Greit å være forberedt. 

Det er første desember... jeg har fått en sjokoladekalender fra min kjære! Bortskjemt ja. hihi

Skal se en julekalender på tv også. Den med unge fleksnes som de skal sende på tv norge. Har ikke allverdens forhåpninger, men gir den en sjanse uansett. Håper den er hyggelig og grei nok, for det går ikke noe annet spennede i år.

Men nåååååå er det sofasløving som står på timeplanen. Synes jeg nesten er litt for flink til å blogge her i dag. Det verker og jeg sliter, men skravle det skal jeg, enten noen leser det eller ikke.... hihi Sånn er det når man ikke får utløp for energien sin, og bare ligger hele dagen. 

Snart er det jul! Skulle nesten ønsket meg å bo i huset vårt, julepynte det og feire jul der, men det er jo litt vanskelig siden det skal gjøres så mye arbeid der før vi flytter inn. For ikke å snakke om den der fødselen jeg skal gjennom først... Men neste jul...! :)

God morgen! =) Det er en ROSA morgen i dag!

Minner igjen om at oktober er måneden ROSA Sløyfe Aksjonen pågår. Husk å støtte brystkreftsaken!

Jeg gleder meg til min ROSA telefon kommer, men småhumrer fremdeles litt over fargevalget da jeg jo ikke eier en eneste annen rosa gjenstand og aldri har vært opptatt av den fargen i hele mitt liv. Men telefonen er jo bra søt da... :)

I dag skal jeg bake boller med rosiner, har jeg bestemt. Eller kanskje er det egentlig kenguruen i magen min som har bestemt det. Jeg har nemlig hatt så sinnsykt lyst på boller med rosiner de siste dagene. Og jordbærsyltetøy. Og rødsaft. Nomnomnom! Så nå skal denne lørdagen faktisk være en hyggedag med boller, saft og alt som hører med. Kan ikke huske sist jeg bakte boller, så det er kanskje på tide. Grunnet min elendige ryggtilstand, og slitsomme graviditet, blir det hurtigmiks pakke, og ikke hjemmesnekret oppskrift. Så sparer jeg litt tid og krefter der. Tilsett vann og gjær, liksom... hehe Superenkelt! Lenge leve latskapen, for takket være menneskets latskap finnes det mange fine hurtigløsninger som faktisk fungerer mer enn godt nok. Supert for oss som ikke makter så mye som vi skulle ønske. :)

Så til det siste som gjør dette til en ROSA morgen for meg... Jeg går og nynner på denne sangen:



Må forresten nevne en giveaway på en blogg jeg kom over. Har du noen gang sett noe så kult??? Sjekk den skåla da! Skulle mer enn gjerne hatt den stående på toppen av lp-spilleren min. Ser det helt klart for meg. Om jeg ikke vinner den håper jeg det er mulig å finne ut av hvordan den ble laget, så jeg kan forsøke meg på det samme. Utrolig kreativt da! Også liker jeg navnet på bloggen. Tante Juls helårsblogg. Tenk deg det du. Litt jul hele året! Hærlig! :)

Bake bake søte...

Vi baker og baker og baker. Jeg orker ikke skrive så mye i dag, fordi jeg rett og slett trenger å bare slappe helt av. De siste dagene har jeg bakt litt hver dag. Både en god del flere rundstykker og brød, og en kvikklunsjkake i går. Alt er i fryseren, for det er jo til jul og ikke noe man skal smake på før jula setter inn. Har flere ganger hatt lyst til å bare stappe i meg noe av det jeg har bakt, men har vært flink og pakket alt inn i fryseren med en gang det ble kaldt. Meningen er jo at man skal glede seg til godsakene i jula, og ikke ta det på forskudd.

Jeg har også endelig fått tid til å sy julestrømpene jeg har planlagt i ukesvis. De ble kjempefine, og jeg skal legge ut bilde etter jul. Har forresten fått juletreet for noen dager siden. Min flinke kjæreste var i skogen og hentet det helt selv. Han fikk det gratis mot at han hjalp til med å hugge flere. Kjempefin avtale! Og treet er perfekt! Jeg gleder meg til å få det inn, men det gjør vi jo ikke på enda noen dager. Nå skal jeg slappe av og se litt på tv. Kanskje syr jeg dingsene til gardinene i morgen. Jeg tror jeg er ferdig med å bake. Bortsett fra at vi skal lage min kjære sine danske honninghjerter, og lage hjemmelaget konfekt, og karameller. Og sikkert enda flere ting om jeg tenker meg om. :) Det er så koselig med juleforberedelser!

Baking :)

Vi hadde en skikkelig bakedag i dag, og det ble både rundstykker, eplekake og brød ut av det. Skulle gjerne ha bakt tre ganger så mye, men nå er jeg så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noe resten av kvelden. Får se om jeg ikke får til noen runder med brød eller rundstykker i morgen også. Jeg synes vi har vært flink i dag. Og alt ble bare helt perfekt! Her er et bilde fra i dag.


I går bakte vi lussekatter. Det var jo lusiadagen. De ble kjempegode. Siden vi ikke hadde brukt den oppskriften før, visste vi ikke helt hvordan resultatet ville bli, eller hvor mange lussekatter det ble av deigen. Det ble så mange av vi kunne fylle en pose til foreldrene mine og lillesøstern min. Vi spiste massevis i går, og noen til frokost i dag, og fremdeles er det noen igjen. Her kommer selvfølgelig et lussekattbilde også. :)


Og til sist må jeg vel så klart legge ut dokumentasjon på at jeg faktisk fullførte pepperkakene jeg skrev om sist. hehe Jeg er nok litt flinkere enn bakermester harepus sin asistent alikevel. Med litt hjelp fra min kjære fikk vi også trykket ut perfekte figurer. Og vi hadde så mye deig til overs, på tross av at det ble 3 brett pepperkaker, at jeg kunne lage en havg med peppernøtter også. Superdupert! Det er mer enn nok til hele jula! Her er det andre brettet rett før det skulle i ovnen. Eller... brett og brett... det er teknisk sett bare bakepapir. Selve brettet er i ovnen, med første runde pepperkaker.