Ja det er altså denne ryggen igjen...

Det er nok slik at jeg til tider "uffer og auer" litt, samtidig som jeg for det meste gjør mitt ytterste for å ikke gjøre det. Jeg tror jeg som oftest er flink til å holde humøret oppe, og smertene for meg selv, men noen ganger renner det aldri så lite over. Da skjer det, sært nok, at jeg tar meg i å misunne de som "bare" har en ødelagt fot eller hand. De har liksom resten av kroppen å ty til. Når det er ryggen som er ødelagt, virker liksom ikke armer og bein heller, og jeg som ellers klarer lite, klarer plutselig betraktelig mye mindre.

Og når det er på det aller verste, som nå, låser det seg i tankene også, og jeg føler meg like elendig som en ubrukelig feilvare uten byttelapp. Jeg føler at min kjære sannelig har fått noe å stri med, og at jeg er direkte udugelig, selv om jeg er velsignet med en mann som alltid lar meg få vite og føle at jeg slettes ikke er det.

Om det er en eneste ting som virkelig plager meg, så må det være det at jeg har så utrolig lyst til å gjøre de tingene jeg vet ikke kan. Og da mener jeg ikke bare at jeg skulle ønske jeg kunne jobbe. Eller ha alltid ha evne og ork til å blogge, bake, sy og holde på med andre hobbygreier.

Jeg tenker på de tingene som står mitt hjerte nærmest. Mammatingene. Som å leke med Kenguruen på slike herjete guttemåter, slik som jeg ser at andre mødre gjør med småtassene sine. Som å ha han på skuldrene. Eller å rulle i sneen sammen. Ake sammen. Jeg tenker på alt jeg ikke kan, og ikke vil kunne. Kjøre karuseller. Sykle. Noe så enkelt som å sykle med han bakpå. Lære han å sykle den dagen han er gammel nok til det. Ikke engang det kan jeg. Og det jeg ikke kan, vil jeg så indelig sterkt, disse dagene der ryggen plager meg som mest.

Nei dager som dette liker jeg ikke. Smerten gnager på meg, og disse tankene får fort fotfeste om jeg tillater det. Da er det bedre å ta den nødvendige bloggpausen, (som denne gangen varte i hele 12 dager) for å komme sterkere tilbake. Jeg tvinger tankene over på alt jeg kan, og lager mentale lister over hvor snill, flink og klok jeg kan være når jeg bare husker at jeg er meg og ikke bare en verkende rygg. Jeg minner meg selv på om at jeg er en god mor, og at jeg tross alt kan en hel del ting, selv om det er noen få ting som pappaen må ta på sin kappe. Kenguruen vil da slettes ikke lide selv om det er pappa som står for herjing, sykkel og aking. Slett ikke.  Mammaen kan jo alle de andre tingene.

Det blir til at jeg henter meg inn igjen. Ja for jeg er jo slettes ikke så dum jeg, selv om jeg har mine plager. Jeg kan jo faktisk alle de tingene jeg kan, bortsett fra de tingene jeg ikke kan. Ja for sånn er det nemlig. Det er slettes ikke dårlig bare det. Jeg har jo dessuten mine små mestringsmetoder, og egentlig er jeg knallgod til å tenke positivt. Her en dag jeg hadde overskudd til det, laget jeg årets lussekatter. De ligger i fryseren, klar til å hentes opp og nytes på rette dagen. Sist men ikke minst, har jeg denne uendelige kjærligheten for Kenguruen og min kjære. Faktisk er det det fineste og viktigste jeg har. Og jeg har mye av det, og får mye igjen. Og vet du, har man kjærlighet, da har man alt. Jeg har egentlig uendelig mye mer å glede meg over enn å klage over, kjenner jeg. Smerte til side... livet er godt å leve.

Og snart er det jul. :)

Jeg deltar i en konkurranse. Kryss fingrene for meg, eller bli med selv. :)

Jeg snublet over en flott konkurranse inne på DENNE BLOGGEN.

Der kan man vinne et valgfritt produkt fra den flotte nettbutikken PLEDD.NET.

Jeg ble rett og slett nødt til å melde meg på, i håp om å klare å vinne et gavekort så jeg kan få kjøpt noe flott derfra. Aller helst vil jeg ha denne usansynlig flotte dingsebumsen, som jeg tror kan lette litt på hverdagen for meg. Og hva er dingsebumsen? Jo det er Dream Mover, en automatisk babyvugge-plate som visstnok skal kunne vugge på vogn, bilstol, eller hva enn man legger babyen i, slik at babyen får sove søtt mens mammaen med den vonde ryggen får slappet av litt.

 Jeg elsker å være mamma! Med det er ikke til å komme unna at det hadde vært fint med en sånn vuggeplate til avlastning av og til. Tenker den ville blitt mest brukt til å vugge på barnevogna, slik som på illustrasjonsbildet, siden kenguruen har det med å våkne når vogna blir stående i ro etter trilleturen, og mammaen har behov for å strekke seg ut på sofaen og hvile ut akkurat da. Den koster jo litt mer enn gevinsten, men de kronene kan man sikkert klare å trylle frem på et vis, når det er til et godt formål.

Kryss fingre og tær for meg. Delta gjerne selv også, om du trenger/ønsker deg noe fra pledd.net. Eller bare besøk nettbutikken deres og kjøp det du trenger. De har mye fint der, og som adressen deres røper så fokuserer de på pledd. Spesielt flott er de personlige navnepleddene og putene. Har egentlig skikkelig lyst på sånn pute med kenguruens navn på. SE så søt!  :)

Tanker og ideer, jeg har mange!

Jeg har så lyst til å skrive en bok. Jeg har flere ideer jeg kunne tengt meg å gjøre noe med. Problemet er bare at jeg nesten kun får inspirasjon om natta, og da helst etter at jeg er under dyna og har slått av lyset. Hadde jeg sovet alene, så kunne jeg jo bare slått på lyset igjen, og skriblet i vei. Men slik er det jo (heldigvis) ikke. I stedet blir det til at alle ideene mine ikke blir skrevet ned, og forsvinner igjen før jeg får notert noe neste dag. Jeg vil jo ikke vekke min kjære, som forresten sovner nesten i det hodet treffer puta, mens stakars meg ligger våken i flere timer. Så det kommer ikke noe ut av min nattlige kreativitet mer. Og egentlig har jeg ikke noe som helst lyst til å skrive noe tidlig på morgenen. Jeg har alltid vært mest aktiv og mest kreativ om natten/kvelden. Selv blogginnleggene mine skrives på kveldstid. Jeg liker jo å sove, men har aldri hatt lett for å falle i søvn. Skulle helst kunnet både sove godt hele natta, og brukt kreativiteten min. Faktisk hadde det passet meg fint om jeg kunne fungert bedre tidlig på dagen, sånn fom folk flest. Det er nok for mye å forlange. Jeg er som jeg er, og sånn er det bare. Men jeg vurderer altså sterkt å forsøke meg litt på en bok. Klarer jeg 10-15 minutters blogging på kvelden, så burde jeg jo klare 10-15 minutters brainstorming også. Kanskje jeg får ned noe halvfornuftig som inspirerer meg til å komme ordentlig i gang. Uansett skader det jo ikke å prøve.

Desuten så skal jeg komme i gang med dette lappeteppet snart. Nå har jeg snakket om det siden oktober/november, og jeg har egentlig veldig lyst til å starte på det. Jeg har bare hatt så mye å gjøre, og så store smerter at å sitte med symaskinen ikke har fristet i det hele tatt. Men nå skal jeg snart sette i gang. Før jeg i det hele tatt kommer meg til syingen skal det klippes opp en god del stoff, som så skal organiseres og hektes sammen med knappenåler. Så hvis jeg barre kommer i gang snart, og gjør det litt og litt, så behøver det ikke bli en fysisk anstrengelse, men heller noe hyggelig å pusle med. Noe som gir meg litt mer glede i hverdagen. Det er faktisk veldig tungt å være så kreativ som jeg er, og alltid ha smerter og å alltid måtte ta hensyn til det uansett hva jeg har lyst til å gjøre. Men jeg må jo kunne gjøre noe, på tross av smertene, for uten å kunne gjøre noe som helst så utsletter man litt av seg selv. Jeg trenger å bruke mine evner til noe, og det akter jeg å gjøre, selv om det kommer til å ta tid. En dag skal jeg legge ut bilde her av et kjempefint lappeteppe. Bare vent og se! :)

Sliten men fornøyd

Jeg har hatt en lang og tung uke, med mye og gjøre. Men alt i alt er jeg fornøyd, fordi uken sluttet med at min kjære mamma fikk en fantastisk og velfortjent fødselsdagsfeiring som vil bli husket lenge! Ikke takket være meg, de arangerte det selv. Men vi lagde to kaker. Min søster stillte opp med servitør/bartenderteam som delgave. Helt utrolig snillt gjort, synes jeg. Det var en flott kveld, med god mat og drikke, flott underholdning og mange fine kaker. Mamma fikk masse spennende og mye hun har ønsket seg. Alle var glade og fornøyde, og spesielt hedersgjesten selv. Så selv om jeg har hatt en tung uke så veier det litt opp for alt annet. Møter og tannlegetimer og masse styr... mye sitting og mye å tenke på. Ryggen min verker som bare det, og jeg er gjennomført sliten! Men nå kommer det en rolig uke igjen, og jeg får hvilt litt ut. Gleder meg til å bare tilbringe mest mulig tid på sofaen. :)

Gratulerer med dagen, mamma!

Sløv etter jul

Jeg innser at jeg nok har vært ganske så lat hittil i år. Jeg har ikke blogget, jeg har stort sett ikke skrevet noe på facebook, og jeg har ikke engang ringt til noen venner. Nå er det bare noen dager igjen av januar. Det gikk fort! Så hva har jeg egentlig gjort i januar da?

Jeg har koset med Pusi!

Jeg har lagt strak ut på nysofaen vi kjøpte 15.01 på Skeidar, og jeg har storkoset meg, og sett litt for mye på tv.

Jeg har sovet ufattelig godt på den nye wellpur madrassen, stått opp sent, og kost meg med cappuccino hver eneste morgen. Luksus! :)

Kan virkelig anbefale wellpur til alle som har ryggproblemer, da det gir en fantastisk støtte i ryggen. Det tok min kjære to netter å venne seg til den, men nå elsker han også nymadrassen vår. Noen wellpur pute blir det ikke, vi kjøpte nemlig nye puter og vinterdyner i høst, og vi er mer enn fornøyd med dem!

Jeg har lest litt i boka jeg fikk fra min kjære i julegave. En veldig god bok, høyt anbefalt for folk som liker musikkhistorie. Og det gjør virkelig jeg! Faktisk så jobber jeg hardt med å ikke stormlese den, men lese litt og litt. Den skal jo helst vare en stund. Ellers har jeg lest lite i år, men det er flere bøker jeg har lyst til å lese.

Så har jeg jo faktisk sett sola! Den kom endelig tilbake etter en lang, men helt ok mørketid. Er stolt av min kjære som klarte seg gjennom sin første mørketid uten noen problemer. Hadde forventet at han skulle savne sola mer enn han har gjort. Flinke mannen! :) Det var godt å se sola igjen, og jeg kjenner at jeg gleder meg til den begynner å gi litt varme også. Nå ser vi den et par timer hver dag, hvis skyene tillater det da.

Ellers har jeg bare gjort det vanlige. Har koset meg massemasse med min kjære, og pusi. Vært i bassenget noen ganger, og gjort alt jeg vanligvis gjør, men som ikke er spennende nok til å havne på bloggen min. Ikke at det jeg blogger om ellers er så veldig spennende da... hihi :)

Skulle så gjerne ha gjort så mye mer, men det er jo nok av tid til det. Skal først og fremst se om jeg klarer å sette i gang med det lappeteppet jeg har så lyst til å sy. Har det ikke helt bra i ryggen men må vel kunne klare å i det minste starte med å klippe opp noen ruter. Vi får se. Uansett skal jeg nyte de siste dagene av januar, og håpe på at mitt gode humør holder seg selv om ryggen er ekstra slem mot meg akkurat nå. Så gjør jeg vel det jeg gjør. Og det som ikke blir gjort nå, det blir vel gjort en eller annen gang senere. :) Alt i alt har jeg hatt en deilig januar 2010, og kan ikke klage. Jeg er happy! Og jeg har verdens beste kjæreste som gjør alt han kan for at jeg skal ha det godt! :)

Sliten og glad

Uff så oppbanka man skulle føle seg..
Var på langtur på mandag,på biltur i maaaange timer, så er fremdeles sliten i hele kroppen i dag, torsdag. Det var nødvendig, og da fikk det bli sånn. Alt gikk som det skulle, men jeh føler meg helt mørbanket. Sånn er det med ryggplager, det går ut over hele kroppen, og varer i dagesvis. Men ellers har jeg det godt! :)
Det er lenge siden jeg har blogget nå, og enda lenger siden innleggene mine har vært personlige, så jeg føler liksom at det er på tide å skrive noen ord her igjen.
I det siste har jeg...hmm... hva har jeg gjort siden sist?
Jo! Jeg har blitt kjent med min nye venn, symaskinen! Den fikk jeg på fødselsdagen min, og den har jeg virkelig ønsket meg i lange tider! Utrolig glad for den! Det var mine fantastiske besteforeldre i samarbeid med min utrolige kjæreste som slo seg sammen og kjøpte den til meg. Overraskende, og virkelig imponerende gjort! Jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde sakt at jeg ønsket en symaskin, da jeg hadde slått det fra meg fordi det jo ikke er en billig ting. Jeg så det rett og slett som utenkelig at jeg ville få den på dagen min. Så nå føler jeg meg ekstremt heldig, og overlykkelig! :) Det første jeg gjorde, etter å endelig forstå hvordan man bruker maskinen, var å sy en bamse i "mr.Bean stil" til min kjære. Den ble skikkelig søt! Det var forresten vanskelig å lære seg dette med spenning av over og undertrå, men nå har jeg det under kontroll.
Jeg har bestemt meg for å sy et lappeteppe, og muligens en hel del putetrekk. Vi får se etter hvert. Først av alt skal jeg forsterke alle ting jeg har brukt evigheter på å reparere for hand. Jeg gleder meg til å starte på lappeteppet! Det blir så bra! :D Forhåpentligvis gir det meg lyst til å sette i gang med enda flere prosjekter. Det er jo utrolig mye man kan gjøre med en symaskin. Har allerede mange gode ideer!

I dag gikk vi en tur til et vann, og hva gjør man vel når man ser at vannet er frosset til is...? Joda- man kaster tunge steiner på det, for å så til sist prøve seg litt forsiktig med kroppsvekten på isen. Var kjempemorsomt! :)