RETRO er tøfft! Se bildene. -Obs: Eksklusivt engangstilfelle; bilde av kenguruen. ;)

Jeg legger aldri ut bilder av menneskene rundt meg, som alle som har vært innom bloggen min vet. Spesielt nøye er jeg på å ikke legge ut babybilder, (bortsett fra det ene ultralydbildet jeg la ut her,) selv om jeg blir aldri så fristet av de mange herlige blinkskudd man tar. Men nå skjer det faktisk at jeg likevel legger ut et bilde av kenguruen, som hattemodell. Jeg vil så gjerne vise frem "multehatten" som jeg brukte selv en gang for lenge, lenge siden.

Så her er den vakre hattemodellen, godt skjult under den fremdeles litt for store hatten:

Kenguruen ;)

Og her kommer litt av hans andre retro-klær, som han skal få bruke etter hvert som han passer dem. Når han er ferdig med dem skal de igjen lagres til nestemann dukker opp. Det blir kanskje min søster som får neste gang, tenker jeg. Det er så gøy å kunne arve ting på den måten. :)

Et par ting som er til vask er ikke med. Blandt annet en kjempesøt, sekstitalls strikejakke etter min onkel. Vi har mer men noe tok jeg ikke bilder av fordi det er enkelt og kjedelig, og noe fordi det er nittitalls etter min søster, men her er i alle fall de tingene jeg mener er kulest:

Hjemmestrikk, selvflgelig. Vet ikke hvor godt det vises, men over den røde genseren ligger en klassisk hvit "falsk sauepels-lue" som de fleste gikk med da jeg var lita. Noen som husker dem?

Godt slitt, myk og god snekkerbukse med mallorka-tshirt som jeg faktisk
kan huske at jeg gikk med på min første sydenferie da jeg var 2 år gammel.

Og mens vi er inne på retro... Se hva jeg har på soverommet/loftsstua. (Vi har to rom i ett, så en del er omkledningsrom/loftsstue.) Dette råkule settet fikk besteforeldrene mine fra mine oldeforeldre da de giftet seg i 1959. Og jeg er så glad i det at jeg siden tidlig barndom har forlangt at de skulle dra det med seg under flytting, og lagre på det til jeg en dag kunne overta det. For jeg SKULLE ha det når jeg en dag ble stor og fikk eget hus. Den dagen jeg fikk plass til det og endelig fikk det hjem til meg var som bursdag og jul på en gang. :)

Har du enda ikke fått nok av å titte på retrotingene mine kan du klikke HER og se på flere bilder i en gammel bloggpost om noe av det jeg har. Jeg er nemlig veldig glad i gamle ting, spesielt fra 50tallet, og har faktisk mye mer enn det jeg har skrevet om. En av de aller kuleste tingene har jeg ikke bilde av uten baby i, men det er en babykurv som min tippoldefar en gang kjøpte da min oldefar ble født. Den har alle generasjoner ligget i siden, og nå står den her hos meg. Vi har brukt den mye, men kenguruen er nå for lang til å ligge i den. :)

En ny Askeonsdag? Hurra! Mine personlige meninger rundt asken og flystansen

Askeonsdag er jo en helligdag før påske, men i overmorgen blir det en annen form for askeonsdag der flyene igjen står på bakken over hele landet. Det er for min del nesten for helligdag og regne. I dag har det vært litt flytrafikk, så jeg har vært alene hjemme. Er litt egoistisk av meg i dag, så jeg skulle gjerne sett at flyene sto litt i dag også. hehe Selv om jeg jo synes litt synn på alle som sitter askefast rundt omkring. Det blir visst stans igjen allerede i kveld. Kjedelig for de involverte og spesielt de som hadde håpet på å få fly hjem snart. Har selv familie som har vært, og noen som fremdeles er askefast rundt om i verden. Kjipt for dem. Men for meg personlig gjør det ingenting at asken legger seg akkurat over vår flyplass akkurat nå. Faktisk liker jeg det litt, så lenge det er kortvarig!

Min kjære jobber nemlig stortsett hver eneste dag, hele året, ofte fra morgen til kveld, og også i helgene. Han drar før jeg våkner, og er noen dager bare hjemme en snartur til lunch og middag, og så er han ikke hjemme igjen før sent på kvelden. Fint å ha han hjemme til alle måltider, men litt kjedelig de dagene han nesten ikke er her. Men noen dager har han heldigvis mye fri igjen, og må bare en tur eller to ut av huset. Det varierer en del, men selv når han kan være hjemme har han kontorarbeid og telefoner, og vi kan ikke dra noe sted. Det sliter litt på han i perioder, hvertfall når det er lenge siden han har fått en skikkelig frikveld. Han fikk det denne helgen. Heldigvis, for det var lenge siden sist nå, og han var sliten. Nå fikk han fri både lørdag og søndag. Snille vulkanskyer! For min del skal de bare komme tilbake på onsdag, slik som VG skriver. Så får jeg mer fritid sammen med min kjære. Jeg har sakt det før, og jeg sier det igjen: Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Men det bør ikke vare så alt for lenge, for da blir det permittering, og det er krise! Da må vi kanskje til og med flytte. Bank i bordet!

Men, akkurat nå er jeg nok litt glad for at asken blåste i vår retning i helga, for så fikk vi muligheten til å bare kose oss i helgen, og til å besøke mine besteforeldre som bor i en naboby. Vi feiret Far sin bursdag. Jeg ser dem bare ikke ofte nok, og kjente at jeg har savnet dem veldig mye. Vi var der til jeg var så sliten i ryggen at vi bare måtte dra hjem, for at jeg i det hele tatt skulle holde ut bilturen tilbake. Mor kom med en del gamle klær som jeg fikk prøve. Siden jeg har lagt på meg litt er det begrenset hva jeg passer, men noe fikk jeg da på meg denne gangen også. Mor har vært flink til å ta vare på tøy fra sin ungdom, og har gjennom de siste årene delt ut klær til meg og min lillesøster. Nå er det vår tur å ta vare på det til våre barn og barnebarn kan bruke det. Mor har vært veldig pent kledd, og mye av det vi har fått har vært på mote igjen. Jeg har både kjoler, jakker og bukser som knappt ser ut som det er brukt, men som faktisk er fra 60tallet. Denne gangen fikk jeg blandt annet en stilig jakke som er på mote igjen denne våren. Jeg leste det faktisk tilfeldig da en moteartikkel lå på VG sin forside her om dagen. Jeg registrerte det bare såvidt, siden jeg egentlig ikke er så opptatt av moter, men det er jo litt kult når man tilfeldigvis blir moteriktig da. hihi :) Skal legge ut et bilde av jakken senere, for de moteinteresserte. Her er artikkelen om hvordan jakker skal se ut i vår: Grønne jakker

I morgen er det visst flystans igjen. Jeg lurer på hvordan vi skal bruke den dagen. Den skal hvertfall nytes! Kanskje kan vi gå noen lange turer, og da får jeg jo også brukt den nye jakka mi. Alt er bare fryd og gammen her i gården! Med mindre det ender opp i permittering da... Da er det en helt annen sak!

Det stikker litt i shoppemuskelen, som ligger ved siden av samvittigheten.

Som tidligere lutfattig, så har jeg litt vondt for å bruke penger uten at det er "livsnødvendig". Da jeg ble ufør fikk jeg også oppleve definisjonen på dårlig økonomi. Det har gjort at penger har en helt annen verdi for meg enn for mange andre på min alder. Nå har jeg mer å leve av, og jeg bor sammen med en fantastisk mann som har en stabil inntekt. Han har også den skjeldene kombinasjonen av egenskaper det er å ha sundt pengevett, uten å være gjerrig og snu på krona. Jeg kan bare ikke si ofte nok hvor heldig jeg er, og hvor fantastisk jeg synes han er! :)

I mange år har jeg hatt et klesbudsjett lik null, og det klarte jeg ved å ta imot avlagte klær, og ved at jeg kjøpte det nødvendigste på slutten av januarsalget der ting koster ned mot 20kr pr plagg, og noen ganger på fretex. Ikke en drømmelivsstil med andre ord. Men slik var nå engang økonomien min, og jeg gjorde det beste ut av det med de midler jeg hadde.

I dag har jeg det bedre, og kan glede meg over å kunne kjøpe det jeg har behov for, når jeg har behov for det. Jeg slipper å høre med venninner om de har noe som de ikke vil ha selv mer, eller vente til jul/bursdag for å kunne få en ny vinterjakke/støvletter fordi det er så dyrt.

Man skulle jo tro at det å shoppe var noe jeg gledet meg over, nå som jeg kan kjøpe det jeg trenger, men det sitter liksom litt igjen at jeg var så fattig før. I dag så jeg litt i en katalog som kom i posten, og fant utrolig nok flere fine ting som jeg også hadde behov for. Jeg har lagt litt på meg, (Og er meget fornøyd med det!) og trengte derfor noe nytt tøy. På grunn av smertene har jeg tungt for å prøve ting i butikken, og derfor vurderte jeg katalogshopping for første gang.

...Så jeg sier til min kjære at jeg har funnet noe fint, hvor han straks sier at jeg skal kjøpe det, og ser på meg undrene. Det er jo den mest selvfølgelige ting for han at man skal gå til anskaffelse av det man mangler, og han forsto ikke helt hvorfor jeg nølte. Men jeg gjentok meg selv et par ganger og mumlet litt om hvor mye jeg egentlig trenger disse tingene. (Det er jo nødvendig... jeg mangler jo dette... det er jo ganske rimelige priser... osv.) Jeg måtte nemlig overtale meg selv.

Til slutt klarte jeg å få meg selv til å godta å bruke hele tusen kroner på tøy. Noe som er ganske så imponerende! Etterpå følte jeg meg merkelig, som om jeg hadde en anelse dårlig samvittighet. Tusen kroner var uendelig mye for meg før, og hadde jeg brukt så mye på tøy i den tiden, ville jeg merket det betraktelig på et allerede magert matbudsjett. Selvfølgelig var jeg glad for at jeg nå får masse flott tøy, men det føltes bare så fremmed.

Etter å ha vist min kjære de fine tingene jeg har kjøpt, spør han om jeg er fornøyd, eller om vi skal kjøpe mer andre steder, på nettet eller i byen. Jeg svarer... Jo, ja, jo... Jeg er fornøyd og sånn men jeg fikk liksom litt sånn vondt i shoppemuskelen liksom... Det stikker litt i shoppemuskelen... du vet... den som ligger ved siden av samvittigheten. ;)

Men helt seriøst... Jeg er så HELDIG! Jeg har det så utrolig godt! På tross av smertene har jeg en livskvalitet mange bare kan drømme om! Jeg er lykkelig, forelsket, og jeg har en helt fantastisk kjæreste, som ser meg for den jeg er, og behandler meg som en dronning!

Og nå som det har gått noen timer, kjenner jeg at jeg gleder meg noe så helt sinnsykt mye til pakken kommer! :) Nye klær! Hurra!

Her er en av tingene jeg går og venter på og gleder meg til å få:

Bilderettigheter:sparkjøp