Det heter visst at ingen vet hvor haren hopper? Men Helene harefrøken hoppet inn i våre ripsbusker. :)

Vi har altså en liten hareunge i hagen. En brun liten pelsdott som ligger og hviler seg midt på plenen vår, som heldigvis for den er full av løvetann som vi ikke har klart å bli kvitt enda. Den er akkurat så søt som hareunger alltid er, og den bor under ripsbærbuskene våre, tror vi. Det er i alle fall inn dit den løper når vi kommer ut av huset. I dag gikk jeg ut og kastet en gullrot inn i ripsbærbuskene til den, så den skal ha noe å kose seg med. Men å ta bilde av den har jeg så langt ikke klart. Håper på å få det til senere, hvis den nå tør å komme ut igjen etter dagens gullrotangrep fra oven. ;)

Nå synger jeg til stadighet sangen om Helene harefrøken til Kenguruen. Han aner jo selvfølgelig ikke hva jeg snakker om, men jeg gjør det likevel, og han skal få se på haren gjennom vinduet om den noen gang setter seg så nært at han klarer å se den. Da skal jeg også forsøke å få tatt et bilde. Det er virkelig en fin liten gjest vi har der ute.

Nå håper jeg bare at den og katta ikke braker sammen, men det tror jeg egentlig ikke kommer til å skje. Pusi er nemlig en feiging av dimensjoner, selv om hun også har vært kjent for å sette seg i respekt med selv store hunder. Hun er litt nervøs av seg, og har ikke blitt helt komfortabel med området ette flyttingen. Måser er hun for eksempel også livredd, spesielt nå når de har barn, og hun gjemmer seg bare hun aner at det er en i området. Egentlig greit, for da holder hun seg vel unna ørna også, og den kan jo faktisk være farlig for henne. Sansynligvis holder hun seg unna haren også. Ikke godt å si hvem som ville ha vunnet den kampen. Harer sparker jo utrolig hardt. Men det trenger vi nok ikke å finne ut av, får vi håpe. :)

Må bare dele det gode humøret mitt...

Gladsang nr1! :)

Pusi har kommet hjem igjen, jeg har en nydelig liten sønn, og kjæresten min er verdens aller beste kjæreste. Livet er bare helt topp! :) Hadde jeg bare vært fysisk i stand til det, skulle jeg danset på bordet, og hadde jeg ikke vært redd for å vekke babyen, skulle jeg skrålet med av full hals. Men jeg gjør det inni meg heller. :)

Påskemysteriet om den forsvunnede katt er mer eller mindre oppklart. Pusi var kattnappet, men har kommet hjem.

Den hjemmekjære pusekatta mi, som jeg har hatt i 8 år, var vekk i en hel uke, og jeg hadde virkelig begynt å tro hun var død. Hun går jo aldri mer enn maks 30 meter fra gårdsplassen, og vil fort inn igjen. Totalt panisk for selv en liten regndråpe. Plutselig kom hun bare ikke hjem. Vi fryktet det verste da leting og rundspørring i nabolaget ikke ga noen resultater. Det gikk rykter om at det har vært observert gaupe i skogen, og at gaupa før i tiden har tatt en katt her. Noe motvillig godtok jeg det til slutt, som den mest logiske forklaring. Jeg kjenner jo katta mi, og hun stikker ikke av.

Sent i går kveld kom hun altså tuslende, helt plutselig. Det striregnet ute, men katta var så og si tørr. Hun luktet ikke, hadde velstellt pels, og rene poter. Med andre ord lignet hun ikke en katt som skal ha bodd i skogen i en uke. Desuten var hun ikke spesielt sulten, men hun var utrolig kosete. Ville ha masse kontakt og kjærlighet, og det fikk hun. Koset og børstet lenge, så det ble sen natt på meg.

Jeg blir rasende om noen tar henne. Det er bare så ufattelig frekkt! Så neste gang hun går ut skal jeg fotfølge henne, for å se om hun kanskje vandrer til det huset hun har vært i. Mistenker noen naboer som bor ganske så nært oss. De har en flokk unger, som sikkert kunne funnet på å ta inn en katt. Men normalt ville vel foreldre oppdaget og avverget hele greia?  Kanskje...?

Min kjære har en teori. Han tror hun har vært på påskeferie. Hun forsvant jo på tirsdag, den dagen folk flest startet påskeferien sin. Så kommer hun tilbake mandag, den dagen folk avslutter ferien. Det har vært noen påsketurister i området. Familier som har feriehus her. Vi har snakket med de fleste av dem, og har ellers spredt ordet blandt alle i området, så man skulle jo tro ingen satt med Pusi uten å si noe, spesielt siden hun har halsband med tlf nr, men det har noen kanskje likevel gjort.

Det at katta har halsband, med mitt navn og telefonnummer, skulle man vel tro at folk oppdaget før det gikk en hel uke?

Det eneste alternativet, hvis hun ikke har vært kidnappet, er at noen har lukket henne inn hos seg med uhell, før de dro på ferie. Noen som kom hjem i går og slapp henne ut igjen. Men da har disse noen hatt katt selv, og hun har hele tiden hatt tilgang på mat og vann. Men dette er nok litt utenkelig for meg, siden katta neppe ville vandret rett inn hos noen fremmede, Hun er godt voksen, og har aldri gjort noe lignende før. Hun er ikke redd fremmede, men er likevel forsiktig. Likevel er det fullt mulig å lokke henne til seg for å kose. Derfor tror jeg noen bevisst har tatt henne inn. Stakkars Pusimor!

Men nok spekulasjoner nå... Pusi har kommet hjem! Jeg er så glad, så glad, så glad. Hun var ikke død. Påskemysteriet er oppklart, delvis i allefall, og jeg kan få ro i sjela igjen, etter noen triste og tankefulle kvelder.
Nå skal det bare koses en masse! Og Kenguruen får vokse opp med Pusi likevel. Enn så lenge, for man vet jo aldri hva som kan skje. Nå er jeg redd for både kattnappere og den der gaupa, og vil nok alltid ha det i bakhodet når katta går ut.

Vår!

Her i nord har vi egentlig ikke så mye vår. Eller... vi har jo det, men det kan når som helst i løpet av det som for resten av landet er vårmåneder, begynne å sne, og bli veldig kaldt. I dag har vi sol og ganske så grei temperatur. Det hadde vi også for et par dager siden. Men i går snedde det. Sånn er det bare her, og det må vi leve med. Straks man har fått vårfølelsen kan den i neste øyeblikk bli avløst av vinter og kulde igjen. Ingen vet hva morgendagen bringer, men man kan jo alltid håpe på at værmeldinga har sånn delvis rett i sine spådommer, for da ser det greit ut. Det ser også fint ut for både 15.mai og 17.mai, og det er jo supert om det skulle stemme. Det er så kjedelig når det sner på 17.mai, og det skjer faktisk av og til. Andre ganger regner det. Men så langt kan det se ut til at vi skal få være av de heldige som får solskinnsvær, og det er jo kjempefint!

Jeg har vårfølelse i dag, og jeg har verandadøra åpen, for å få frisk vårluft inn i huset. Ute roper nyfødte lam på mamman sin, og en og annen drektig sau roper at nå kommer det straks flere lam til nabogården. Det er noe hyggelig og vårlig over slike lyder. På den andre nabogården står en hane og galer i døra til luftegården, og tør sikkert å bevege seg utenfor en av dagene, men ikke i dag, og rett ved siden av den luftegården står tre hester som gleder seg veldig til de får løpe rundt på et større område enn de er henvist til nå. Og her hos meg sitter jeg og moter meg opp til å sveipe vannet av verandaen, slik at jeg kan sette frem en verandastol, og Pusi sitter ute og venter på at jeg snart skal komme ut og holde henne med selskap. Når jeg bare er ferdig med å blogge så skal jeg og Pusi kose oss ute. Man må jo nyte solen mens den er her, for som sakt er ikke faren for sne over enda. Vår kan fort bli midlertidig vinter igjen. Men ikke i dag.

Siden jeg ikke har postet ut noe musikk de siste dagene, kommer en skikkelig glad godsang her. Faktisk en av de aller beste godt humørsanger jeg vet om! Den fungerer like godt for å få opp hummøret, som når man bare har det helt utrolig fantastisk, sånn som jeg har det nå. En hæppysang med melodi som fenger! Enjoy! :)

Pusimor og sykdom - Katt og svineinfluensa, og bivirkning av ormekur

I dag fikk Pusi ormekur. Så holder hun seg ormefri, i det minste frem til neste sommer. Så mange mus som hun fanger hver sommer er det overraskende om hun ikke får orm av og til. (Ikke sett noe til det enda, men man vet jo aldri.) Heldigvis er det kun på sommeren. Om vinteren er hun stort sett innendørs, eller tar småturer på verandaen. Tror ikke hun liker hverken sne, kulde, eller regn.

Anyways... etter ormekuren fikk hun en runde våtmat, og så ble hun værende på plassen sin en god stund. Da jeg gikk for å sjekke formen hennes,(pakningsvedlegget nevnte flere bivirkninger) oppdaget jeg at hun var ekstremt slapp og merkelig. Hun holdt seg i sengen sin noen timer, før hun valgte å ligge på plassen sin i stua i noen timer til. Nå er hun oppegående og frisk igjen. Jeg var aldri bekymret.

Denne opplevelsen av syk Pusi fikk meg til å fundere litt. Kan katter få svineinfluensa? Svaret et JA! Katter kan få svineinfluensa! En artikkel i VG skriver om en katt som fik det.
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582716

Da må man vel kunne anta at det gjelder for flere dyr, som hunder, hester osv... Skal disse etter hvert også vaksineres? Kan man forvente dødsfall blandt dyr? Og hvordan gikk det egentlig med denne stakars pusen som fikk h1n1? Artikkelen sier ikke noe om det, men det antas at familiemedlemer er smittekilden. Hvis mennesker kan smitte katt, så kan vel katt også smitte menneske? Igjen, dette må jo gjelde flere dyrearter? Hmmm....