Jeg er så utrolig imponert over medmennesket Wenche Foss.

Ikke bare levde hun som en diva, alltid like elegant og vakker, men hun var et nydelig menneske også på innsiden, helt inn i hjerteroten. Hun har gjort utrolig mye fint i løpet av sitt lange liv. Men det som imponerer meg aller mest, nå som jeg sitter og tenker over inntrykkene etter begravelsen, er det hun bestemte skulle skje etter hennes død. Nemlig det at alle samfunnsklasser, kjente og ukjente, skulle stille likt i begravelsen hennes.

Det imponerer meg stort at hun bestemte at selv de som er vant til å få vandre først inn til alle begivenheter, på en rød løper, også måtte finne seg i å stille seg i kø sammen med alle andre som ønsket å få plass i kirken. Det står det respekt av. Der fikk hun virkelig vist frem hva hun sto for, nok en gang, og det synes jeg er veldig imponerende. For hvem andre ville vel ha tenkt på det når ens egen begravelse skulle planlegges? Og for en begravelse! Jeg er helt overbevist om at det må ha vært tidendes vakreste begravelse. Den, som henne selv, kan neppe matches med det første.

Hvil i fred, vakre, kloke Diva. Du var ikke bare den vakre og sagnomsuste champagnepiken, men også en av de klokeste hodene teateret noen gang har sett. Og også den med det største hjertet. Ingen vil noen sinne kunne ta din plass på scenen, ei heller i folkets hjerter.


Liz Taylor fikk ikke mange dagene som himmelens favorittdiva. Nå tenker jeg det er liv og røre der oppe. Skål! :)

Til minne, og til ettertanke... Havørna, fredet, vakker, vild og et potensielt farlig rovdyr.

I dag forteller VG oss at ørnejenta Svanhild har gått bort. Mange kjenner til denne historien, noen som fakta, noen som fiksjon. Jeg tror fullt og helt på at det er fakta. Det var faktisk andre gang på relativt kort tid noe slikt skjedde, men det har vel såvidt jeg vet ikke skjedd i ettertid. Det har dog vært tatt lam i senere (og nyere) tid, så det er faktisk noe å ta i betraktning. Man skal ikke være hysterisk, men det er faktisk mulig at ørna går etter både småbarn og husdyr om nøden er stor. Den er et ganske så altetende rovfugl, og vil i mangel på andre matkilder kunne velge å gå etter nye alternativer, om det så er en liten hund, eller et lite barn den ser tilgjengelig og ubevoktet.

Gangen før det med Svanhild var i 1906, og da var det et barn på 18 mndr som ble tatt. Den gangen var det mora som selv klatret opp i fjellet for å redde barnet. Det beskrives forøvrig i en wikisource artikkel.  I den tid var det et allmen kjent faktum at ørna kunne gå etter småbarn, selv om det i dag skal hete seg at ørna neppe kan løfte så veldig mye. Tør vi tro blindt på fugleelskere som er redd for at ørna ikke skal få fortsette å være fredet om den blir mistenkt for å kunne se på småbarn som en potensiell næringskilde?

Jeg har et trykk av kunstneren Frank Feller, som beskriver den nevnte hendelse fra 1906. Bildet heter: I sidste øieblik. Det viser en desperat mor som, med redningsmannskap i hølene, klatrer opp på en fjelltopp for å redde sitt barn. Jeg ønsker ikke publisere trykket mitt, men setter inn et bilde av en havørn i stedet. Den har fått smaken på rådyr... bildet kommer herfra. Det viser at ørna ikke er så kresen i matveien at den kun går etter mus og fisk. Den er heller ikke spesielt opptatt av størrelsen på byttet sitt.


Men tilbake til Frank Feller trykket, basert på hendelsen fra 1906...
Det står skrevet et lite dikt under:

Hvor er Bjerget der bærer saa mægtig en Top,
At en Moder ei vilde sig vove derop.
Hvilken Afgrund saa dyb, hvilket Næb på en Ørn,
Vil hindre en Mor i at naa sine Børn.
Hun vil springe som Gemsen og flyve som Fugl,
Hendes Øine vil finde det mørkeste Skjul.
Thi ei Himmel og Jord vil forhindre en Mor,
At søge sitt Barn selv hvor Rædselen bor.

Dette sier alt om hvor sterk en mors kjærlighet og morsinstinkt er, og det er noe av det vakreste jeg kan lese. Jeg har trykket og diktet på stueveggen min, og ser på det daglig. Det har hengt her en stund, og jeg har alltid vært glad i det, fordi det er så gripende vakkert. Nå ser jeg på det med et nytt blikk og en ny følelse, siden jeg selv snart skal bli mor. Det har derfor fått sterkere betydning for meg.

Jeg velger å dele diktet med alle som vil lese det i dag, for å minnes Svanhild Hartvigsen som nå har gått bort, nesten 80 år etter at hun opplevde å bli tatt av ørna. Fred over hennes minne.

Enda en legende har gått bort

Rett som det er mister vi en kjendis, enten det er en skuespiller eller en sanger. En skjelden gang i blandt er det en virkelig legende vi må klare oss uten. I dag da jeg leste litt på VG nett fikk jeg se at denne gangen er det Lena Horne vi har mistet, og hun var virkelig en av de store. En stemme jeg har hørt mye på og beundret i årevis, og som kom med en spennende historie som fikk meg til å beundre henne enda mer. Lena Horne var både skuespiller og sanger, men hun var så mye mer enn det. Hun var en av de sterkeste kvenner verden har sett, og hun har virkelig satt spor etter seg, både med musikken sin, og ved å kjempe for både fargede og kvinners rettigheter. Og for en stemme hun hadde, den glemmer man ikke så lett. Ja hun var virkelig en levende legende, og hun vil være en legende for all fremtid. RIP Lena Horne. Takk for dine politiske bragder, og for den fantastiake musikken. Å bli hele 92 år er en imponerende bragd for en superstjerne, det skal du ha. :)

Ånei!!! Ikke Ludvigsen... *snufs*

Gustav Lorentzen døde i dag, 62 år gammel. Han har vært med på å forme mange barnesinn, og mange lærte mye om fantasi og kreativitet fra han og hans "partner in crime" Knutsen/ Øystein Dolmen. Med en gang jeg leste det fikk jeg en klump i halsen. Det var jo Ludvigsen jo... :( Jeg ble som et lite barn igjen et øyeblikk. Og det er det sangene deres gjør med meg fremdeles, og alltid vil gjøre, de får meg til å føle meg som et barn igjen, og jeg synger med av full hals. Jeg har alltid tenkt på Knutsen og Ludvigsen med stor glede, men akkurat nå er jeg tynget av sorg.

Jeg hadde ikke trodd at vi skulle komme til å få denne nyheten på mange år enda, og det er fryktelig trist! Han var jo forholdsvis ung enda, og jeg synes fryktelig synn på hans familie.

Men en ting er sikkert, kommer ikke Ludvigsen til himmelen, så gjør ingen det!

Vi savner deg allerede. R.I.P. Du blir aldri glemt!


Hei på deg, Ludvigsen. Til vi møtes igjen på den andre siden...

Rest in peace, Patrick Swayze

patrick swayze - she's like the wind
Free songs | free Mp3s