Et år har gått, og vi har plutselig ettåring i huset. (I morgen)

I morgen har jeg ettåring i huset. Babytiden er over.
I morgen er det familieselskap, kake, og en liten baby som ikke er baby mer men stor gutt.

Det første året har sust forbi i rekordfart. Det stemmer, det de sier. At det er når man får barn at man ser hvor fort tiden flyr.

Kenguruen skal få sin første bløtkake. Og han skal få lys på kaka, det er klart. Det hører med. Han skal få pakker, (som om han ikke fikk nok til jul) og ikke minst skal han få masse kos fra hele familien. Besteforeldre, oldeforeldre og tante med partner. Og mamma og pappa, så klart. At det er hans fødselsdag, vet han selvfølgelig ikke, men tro om han forstår at det handler om han?

Jeg er veldig spent på hva han synes om brannbilen han skal få fra oss. Den har vi gjemt bort siden han var  en liten sparkekenguru i mammas mage. Jeg tror jeg var fem-seks måneder på vei da min kjære bare måtte kjøpe denne bilen, som skulle gjemmes bort til ettårsdagen. I morgen kommer den frem. Tro hvem som blir mest ivrig. Gutten eller pappaen? ;)

Jeg tror det blir en fin dag. Eplekaka står på kjøkkenbenken og dufter. Jeg gleder meg. I morgen skal den store gutten vår feires. :)

En kjempefin fødselsdag.

I går våknet jeg til dette: 

Flotte blomster, gaver, og masse sjokolade og godterier. Faktisk har min kjære lagt merke til alt jeg har hatt lyst på den siste tiden, uten at jeg har kjøpt det, og så fikk jeg det nå. Han er bra søt, den mannen. Og tenk, en av gavene var en paiform. Hvilken mann får vel med seg at en paiform er et av hovedønskene? Min gjør! :)

Dagen fortsatte med god mat, familiehygge og en hyggelig trilletur i strålende solskinn, med en snorkende kenguru som bare ville sove i vogna. Han blir oppjaget av pakker og sånn, så nå er jeg veldig sikker på at vi har tatt riktig avgjørelse om å bli hjemme på julaften, bare oss tre.

Da min kjære dro på jobb, kom min søster og hennes forlovede på besøk til meg. En eplekake ble servert, og de godtet seg som små barn. De er så herlige de to. :) De hadde med gave til meg, en bok, gave til Kenguruen, en mibiltelefon, og gave til min kjære, en dansk film han har hatt lyst til å se. I tillegg fikk jeg tre dyre oster, kjøpt hos byens fineste forretning, og deilig ostekjeks. Og masse lillesøsterkos! Besøk fra henne er en gave i seg selv, nemlig. :)

Kenguruens gave til mammaen sin var at han sovnet på fem minutter klokka 19, og sov sammenhengende og godt til 08.30 i dag. Det er en gave jeg setter veldig pris på! :)

På søndag fortsetter feiringa, med mine foreldre og besteforeldre, gaver, og enda en kake. Hurra! :)

Ripskaka jeg glemte å blogge om.

Denne kaka skulle det vært blogget om for en måneds tid siden, men det ble rett og slett glemt. Den er uansett god nok til å nevne nå i ettertid, selv om det sikkert er forsent for andre å lage den i år, siden ripsa er overmoden, omgjort til syltetøy og saft, eller rett og slett spist. OPPSKRIFTEN kan du jo spare på frem til neste bærsesong. :)

Ute av ovnen får den lov til å kjøle seg ned.

Så er det tid for glasur, laget av melis og ripssaft. Jeg valgte å pynte den med et hjerte av rips.

Når glassuren er stiv, er kaken klar for servering. Helst i en romantisk, eller i det minste ekstra hyggelig setting.

Stearinlys og ekstra pent kakefat hører med, når det nå først er en  hjertepyntet kjærlighetskake.
Så trenger man bare en man er glad i å dele med. Men han publiserer jeg ikke bilder av her. Han vil jeg ha helt for meg selv. ;)

Sliten men fornøyd

Jeg har hatt en lang og tung uke, med mye og gjøre. Men alt i alt er jeg fornøyd, fordi uken sluttet med at min kjære mamma fikk en fantastisk og velfortjent fødselsdagsfeiring som vil bli husket lenge! Ikke takket være meg, de arangerte det selv. Men vi lagde to kaker. Min søster stillte opp med servitør/bartenderteam som delgave. Helt utrolig snillt gjort, synes jeg. Det var en flott kveld, med god mat og drikke, flott underholdning og mange fine kaker. Mamma fikk masse spennende og mye hun har ønsket seg. Alle var glade og fornøyde, og spesielt hedersgjesten selv. Så selv om jeg har hatt en tung uke så veier det litt opp for alt annet. Møter og tannlegetimer og masse styr... mye sitting og mye å tenke på. Ryggen min verker som bare det, og jeg er gjennomført sliten! Men nå kommer det en rolig uke igjen, og jeg får hvilt litt ut. Gleder meg til å bare tilbringe mest mulig tid på sofaen. :)

Gratulerer med dagen, mamma!