Kjære NRK: Ikke frarøv barna språkene

Vi nordmenn kjent for å være ganske så språkkyndige, her i lille Skandinavia. Vi har øre for våre søskenlands språk, og selv om at svensker, og til dels også en del dansker ikke alltid forstår norsk, forstår vi (de fleste av oss) dem uten problemer, og klarer fint å bruke vår kunskap om deres språk til å gjøre oss forstått tilbake.


Hvorfor er dette tro?
Rett og slett fordi vi har vokst opp med barnetv, filmer, serier og dokumentarer på både svensk og dansk. Spesielt fordi at det under barnetv aldri har funnes noen språkbarriærer. Ingen norsken, dansken og svensken vitser. Ingen landerivalisering. Det finnes bare likheter. Fellesskap. Vennskap.


Vi har alltid forstått dem, følt oss som en av dem, og det uten at de har trengt å dubbes. Vi har Astrid Lindgren i blodet, og vi kjenner alle barna hennes like godt som vi kjenner for eksempel Anne Cath Vestly sine. Sverige, Norge, eller eventyrland kan være det samme. Om vi er i Bakkebygrenda, eller Hakkebakkeskogen, føler vi oss like mye hjemme. Vi er skandinaviske barn, på eventyr. Sammen. Og mens vi storkoser oss, lærer vi samtidig både svensk kultur og språk, uten å legge merke til det. Slik har det alltid vært. Slik trodde jeg det alltid skulle få være.


Men så bestemte altså NRK seg for å begynne med dubbing, til min store forskrekkelse. Det hadde jeg aldri forventet. Og jeg kan ikke være mer tydelig på at jeg skulle ønske Bakkebygrenda (og Madikken, Tjorven, Pippi, Emil og alle andre gode barndomsvennene mine) fikk være i fred. Kerstin skal ikke trenge å bli til Kirsti. Olle bør få fortsette å hete Olle, ikke Ole, og han bør få fortsette å snakke svensk, ikke en eller annen overdrevet dialekt som selv er vanskelig å forstå for de som snakker "Alf Prøysensk" dialekt fra før. Det med navneendringene irriterer meg kanskje mest av alt. Av og til lurer jeg på om oversettere har store "uff, jeg skulle så indelig ønske jeg var forfatter"- komplekser, så mye som de vrir og vender på den minste ting.


Når alt blir dubbet ødelegger de kosen for foreldre og besteforeldre som vil dra frem de gamle filmene for å glede familiens yngste. Småbarna vil jo ikke forstå hva det handler om. De er jo vant til at de snakker norsk. Kommer de til å finne seg i å se noe på et fremmed språk da, når de vet det finnes norsk versjon? Kommer de til å lære språkene, så lekende lett som jeg og mange andre med meg gjorde da vi var små?


Jeg er redd får ay de ved å dubbe fratar våre barn muligheten til å lære det vi fikk lære. Oppleve det vi fikk oppleve. Leke seg til læring. Det må jeg si at plager meg. Veldig.


Jeg tror derfor at vi i fremtiden kjører barnetv-anarki. Vi går rett og slett i mot statskanalen sitt dubbe-krumspring. Vi betaler lisensen, men fratar nrk det ekstra seertallet, og går for dvd forran dubbet barnetv her i huset. For hvordan skal vel Kenguruen ellers kunne synge falukorvsvisan, sammen med sin mamma og sin tante, som lærte den på svensk som barn. Min lillesøster og jeg har nemlig hatt et veldig spesielt forhold til den sangen. Denslags må bare føres videre. Enten NRK er med på leken, eller ikke. Så det så. :)




Nu vill jag hava falukorv på denna sköna dag
och det ska vara falukorv av allra bästa slag.
Ja den ska vara himla god och flera meter lång
och föras hem till Bullerbyn med munter lek och sång.


Falukorvsvisan – Astrid Lindgrens Värld – Platekompaniet – MP3 (Der er en liten spiller med en del av sangen på siden det lnkes til, for de som er interesserte i melodien.)

Flere folk som ligner på hverandre

I går så vi Olsenbanden på tv2 zebra, og jeg utbryter plutselig: Åh, vet du hvem Kjell ligner på?

Ja, svarer min kjære. Han ligner på Ludvig i flåklypa. 

Jeg fikk helt hakeslipp for det var jo akkurat det jeg skulle si jo. Lurer på om det er noe "alle" vet?

Klarer du å se likheten melom Carsten Byhring og Ludvig-figuren? Det er ikke alltid like lett å finne de rette bildene. Det er ofte lettest å se likheter på film, for bevegelse og fakter er jo minst like påfallende som bare ansiktstrekkene man ser på bilder. Spesielt når man skal sammenligne en fiktiv figur med et menneske. Men likheten er der, mener jeg. :)

En annen likhet jeg har lagt merke til er rally-Petter Solberg og Cæsar-Jens August. (Kim Kolstad) 

Like, eller hva? Jeg mener da det. Jeg fant ikke de beste bildene akkurat nå, for jeg gidder ikke sitte og lete, men de har jo veldig likt smil også. Kanskje Petter kunne fått en rolle i Hotell Cæsar som enda en ukjent Anker Hansen arving? Eller en svindler som rett og slett forsøker å stjele identiteten til Jens August? Det hadde vært gøy det! Noe å skrive til tv2 om? :)


Forøvrig har Atle Pettersen som ble nr2 i årets X-factor stjålet stilen sin fra Lisbeth Salander. (Noomi Rapace.)

I alle fall hårsveisen. I to varianter. Jeg synes de er en anelse lik også. Ikke dobbeltgjengerlik, men de har likheter. Søskenlik kanskje? Søskenbarn, om ikke annet? Det er jo nesten umulig å finne bilder der han ikke smiler. Og komplett umulig å finne bilder der hun smiler. Finnes det egentlig? hehe Jaja dette får duge. Ser du det jeg ser? :)

Hvis du vil se hvem jeg har sammenlignet før, kan du trykke HER!

Folk ligner sånn på hverandre, synes jeg...

Jeg ser ofte folk som jeg synes ligner veldig på hverandre. De har ikke noe med hverandre og gjøre, og de blir aldri sett samtidig, men når jeg ser den ene tenker jeg på den andre. Det er litt vanskelig å finne gode bilder, for folk poserer liksom så veldig når det blir tatt bilder. Det er lettere å se det når de snakker og beveger ansiktet. Det er ikke bare ansiktstrekk, men også mye fakter og bevegelser.

Nå har jeg lagt merke til at han der fotballspilleren Moa ligner veldig på FRPs Mette Hanekamhaug. Noen som er enige, eller?

Synes også Gerd Liv Valla og Amnestys John Peder Egenæs er ganske så like. De er jo det da...


Akkurat som svenskeprinsen Daniel ligner veldig på The Joker (Jack Nicholson i Batman)


Jeg kommer ikke på flere i forbifarten, men det er sannelig mange slike tilfeller som dukker opp nå og da. Egentlig tror jeg at vi alle har en eller flere vi ligner litt på. Ikke nødvendigvis en dobbeltgjenger, men noen man deler mange ansiktstrekk med. Noen som folk som kjenner deg vil se på og tenke at ligner på deg. Akkurat som man kan kategorisere etter mennesketyper, kan man kanskje kategorisere etter ansiktstyper også. Kanskje... :)


Hva synes du? De ligner, ikke sant? Hvem ligner mest?

No phone zone

Oprah Winfrey er opptatt av så mye, men nå i det siste har hennes hovedfokus vært på å få folk til å slutte å tekste/snakke i telefonen mens de kjører bil. Hun snakker så fint om hvor farlig dette er, om dødstall, og om hvor lite som skal til for å la seg distrahere i trafikken.

Jeg er veldig enig i budskapet hennes. Man bør virkelig ikke la seg distrahere bak rattet, og det å sende/lese tekstmeldinger mens man kjører synes jeg er en forferdelig uting. Derfor er jeg glad for at Oprah gjør så mye for å få folk til å slutte med dette. Hun får dem blandt annet til å skrive under på at deres bil skal være en såkaldt "no phone zone."

Alt dette er vel og bra, men.... så deler hun sannelig ut "bumperstickers!"
Er det egentlig ikke like farlig å lese bumperstickers på bilen forran deg, som det er å lese en tekstmelding? Ja kanskje enda farligere. Leser du teksten på støtfangeren forran deg, må du atpåtil legge deg meget nært opp i baken på bilen. Uklokt og langt fra trygt, mener jeg. Har Oprah tenkt på det tro? Sansynligvis ikke. I tillegg har hun fått satt opp skilter langs veiene, med diverse budskap om at man ikke må la seg distrahere. Men er det ikke nettopp det disse skiltene gjør? Distraherer ikke de også folk?

Marthe Valle, nå også X-factor Marthe - Forbered deg på å stemme på denne jenta!

X-factor Marthe høres litt feil ut når man snakker om Marthe Valle. Hun er nemlig så mye mer enn det! Den naturlig pene, nordnorske jenta har et fantastisk talent, og en virkelig nydelig stemme, men av en eller annen grunn har hun fremdeles ikke fått det helt store gjennombruddet. Riktig nok fikk hun spellemannsprisen i 2005, men så har det ikke blitt til det helt store i ettertid. Det har jo i mange tilfeller blitt slik at de som vinner spellemannsprisen forsvinner litt igjen, men det skjer også at de kommer tilbake. Det gjør Marthe nå, og det gjør hun med å vise seg frem på X-factor scenen.

På privaten har Marthe hatt en del å stri med. Etter at hun fikk sin nydelige lille datter, (og som folk flest har hun i ettertid satt det å være mor i fokus) ble ble hennes kjære Marco Elsafadi, kjent fra Robinson, og flere av Norges beste basketklubber, veldig syk. Han fikk plutselig Guillain-Barre syndrom, havnet i rullestol med lammelser, og fikk en lang og tung kamp for å komme opp på bena igjen. Marthe var der som kjæreste og støtte for ham hele veien, og han kom seg etter hvert tilbake på bena igjen. Hun satset ikke så hardt på musikken, og holdt et minimalt antall konserter. Familien kom først!

Nå er hun klar for å igjen kombinere familieliv med musikken, og det er jeg helt sikker på at hun vil klare helt fint. En mer positiv og talentfull jente skal man lete lenge etter. Jeg er sikker på at å delta i X-factor kan gjøre at folk får øynene opp for hvor ekstremt dyktig hun er, for hun har virkelig det som skal til, eller x-factor om man vil si det på den måten. Om hun vinner er en helt annen sak. Folk er nemlig fordomsfulle mot mennesker som har forsøkt seg som artist fra før, og Marthe har jo faktisk gitt ut hele to album, og har en god dose konserterfaring.

Selv har jeg vært fan av Marthe helt siden midten av 90tallet da jeg var så heldig å synge i samme sangkor som henne. (Dirigenten vår var faktisk også Maria Haukaas Storengs eldre bror.) Marthe viste allerede i den tiden at hun hadde potensiale til å bli noe stort, og det har jeg god tro på at hun kommer til å bli også. Folk må bare se henne, noe de ikke helt har gjort enda. Hun er nemlig ikke den som roper høyest, men hun er den som synger klarest. Musikken hennes er i likhet med henne sart og vakker, som den skjøreste blomst.

Jeg gleder meg til å heie på Marthe Valle i X-factor, selv om jeg til vanlig ikke ser på det programmet, og jeg tror hun kommer til å nå veldig langt. Talentet er der, personligheten er der, så da må vi bare håpe at publikumsstøtten også er der, for i siste ende er det jo nettopp det som blir den avgjørende faktoren.


Oppdatering: Marthe Valle kom til finalen i X-factor. Da må jeg nesten bare få si:

Nipple power!!!! (...og om å få lov til å ha den legning man har, og å få være den man er.)

Sa jeg Nipple power? Jeg mente.... girl power! tihiiii :)

For oss som ser True Blood (fantastisk serie!!!) så kjenner vi Anna Paquin som Sookie Stackhouse, og vi vet kanskje også at hun i virkeligheten er godt gift med sin mannlige motspiller. Anna har fått mye oppmerksomhet i media fordi hun i enkelte tilfeller har vist brystene i forbindelse med sexscener i tv serien.Dette er noe hun selv mener er ganske så naturlig, og som også er noe andre kvinner i lange tider har gjort, på tv og på kino. Nå står hun altså frem og forteller verden at hun i tillegg til å være lykkelig gift, også kan tenne på vakre kvinner. Anna er i følge seg selv, biseksuell.

Big deal....? Jeg synes ikke det. Men grunnen til at hun står frem akkurat nå, det er en big deal. Det handler nemlig om en holdningskampanje i regi av True Colors Fund. Anna Paquin, og mange flere profilerte kjendiser stiller opp for å vise sin aksept og støtte til homofili og bifili, og transseksualitet. Det er nemlig viktig det! Det skjer fremdeles at homofile blir overfallt og skadet, i noen tilfeller drept. I de fleste tilfeller er dette vold mot menn, begått av menn, kun forårsaket av at noen ikke klarte å akseptere at to av samme kjønn kan være glade i hverandre.

Man skulle tro at den moderne tidsalder som vi lever i nå, var utviklet nok til at vi klarte å akseptere andre for den de er, og at vi klarte å forstå at en legning ikke handler om annet enn akkurat det menneskes sin egen seksualitet og kjærlighetsliv. Så utrolig mange føler seg stødt, og til og med forbannet, kun fordi de mener at noen har "feil" seksuell legning. De reagerer rett og slett som om det har noe med dem å gjøre. Det har jo kun med den det gjelder å gjøre, og andre bør virkelig ikke bry seg, mener jeg. I alle fall ikke føle seg brydd. Har du ikke lyst til å akseptere at andre er anderledes enn deg, så synes jeg at du heller skal holde kjeft om temaet.

Selv synes jeg det er forfriskende at vi lever i en verden med så mye allsidighet og variasjon. Jeg synes det er fantastisk at mennesker har så forskjellig utseende, personlighet, interresser, humor, og seksuelle preferanser. Alle mennesker har rett til å ha en seksualitet, og så lenge man holder seg innenfor hva som er lovlig, så mener jeg at det er opp til hver enkelt hvordan man vil leve livet sitt, og seksuallivet sitt, og også hvem man ønsker å dele det med.

Jeg ønsker meg en verden der aksept og medmenneskelighet står i fokus, og der alle kan få være seg selv, fullt og helt. Der man kan glede seg over mangfoldet, og alt det fantastiske vår verden har å by på, og der ingen hater noen fordi de ikke forstår bedre.


Hva mener du? Har du noe å si om temaet? Personangrep aksepteres ikke og vil derfor bli slettet. Forøvrig er jeg av den oppfatning at dine meninger er like viktige som mine, så kommenter mer enn gjerne!

Sløv etter jul

Jeg innser at jeg nok har vært ganske så lat hittil i år. Jeg har ikke blogget, jeg har stort sett ikke skrevet noe på facebook, og jeg har ikke engang ringt til noen venner. Nå er det bare noen dager igjen av januar. Det gikk fort! Så hva har jeg egentlig gjort i januar da?

Jeg har koset med Pusi!

Jeg har lagt strak ut på nysofaen vi kjøpte 15.01 på Skeidar, og jeg har storkoset meg, og sett litt for mye på tv.

Jeg har sovet ufattelig godt på den nye wellpur madrassen, stått opp sent, og kost meg med cappuccino hver eneste morgen. Luksus! :)

Kan virkelig anbefale wellpur til alle som har ryggproblemer, da det gir en fantastisk støtte i ryggen. Det tok min kjære to netter å venne seg til den, men nå elsker han også nymadrassen vår. Noen wellpur pute blir det ikke, vi kjøpte nemlig nye puter og vinterdyner i høst, og vi er mer enn fornøyd med dem!

Jeg har lest litt i boka jeg fikk fra min kjære i julegave. En veldig god bok, høyt anbefalt for folk som liker musikkhistorie. Og det gjør virkelig jeg! Faktisk så jobber jeg hardt med å ikke stormlese den, men lese litt og litt. Den skal jo helst vare en stund. Ellers har jeg lest lite i år, men det er flere bøker jeg har lyst til å lese.

Så har jeg jo faktisk sett sola! Den kom endelig tilbake etter en lang, men helt ok mørketid. Er stolt av min kjære som klarte seg gjennom sin første mørketid uten noen problemer. Hadde forventet at han skulle savne sola mer enn han har gjort. Flinke mannen! :) Det var godt å se sola igjen, og jeg kjenner at jeg gleder meg til den begynner å gi litt varme også. Nå ser vi den et par timer hver dag, hvis skyene tillater det da.

Ellers har jeg bare gjort det vanlige. Har koset meg massemasse med min kjære, og pusi. Vært i bassenget noen ganger, og gjort alt jeg vanligvis gjør, men som ikke er spennende nok til å havne på bloggen min. Ikke at det jeg blogger om ellers er så veldig spennende da... hihi :)

Skulle så gjerne ha gjort så mye mer, men det er jo nok av tid til det. Skal først og fremst se om jeg klarer å sette i gang med det lappeteppet jeg har så lyst til å sy. Har det ikke helt bra i ryggen men må vel kunne klare å i det minste starte med å klippe opp noen ruter. Vi får se. Uansett skal jeg nyte de siste dagene av januar, og håpe på at mitt gode humør holder seg selv om ryggen er ekstra slem mot meg akkurat nå. Så gjør jeg vel det jeg gjør. Og det som ikke blir gjort nå, det blir vel gjort en eller annen gang senere. :) Alt i alt har jeg hatt en deilig januar 2010, og kan ikke klage. Jeg er happy! Og jeg har verdens beste kjæreste som gjør alt han kan for at jeg skal ha det godt! :)