Et år har gått, og vi har plutselig ettåring i huset. (I morgen)

I morgen har jeg ettåring i huset. Babytiden er over.
I morgen er det familieselskap, kake, og en liten baby som ikke er baby mer men stor gutt.

Det første året har sust forbi i rekordfart. Det stemmer, det de sier. At det er når man får barn at man ser hvor fort tiden flyr.

Kenguruen skal få sin første bløtkake. Og han skal få lys på kaka, det er klart. Det hører med. Han skal få pakker, (som om han ikke fikk nok til jul) og ikke minst skal han få masse kos fra hele familien. Besteforeldre, oldeforeldre og tante med partner. Og mamma og pappa, så klart. At det er hans fødselsdag, vet han selvfølgelig ikke, men tro om han forstår at det handler om han?

Jeg er veldig spent på hva han synes om brannbilen han skal få fra oss. Den har vi gjemt bort siden han var  en liten sparkekenguru i mammas mage. Jeg tror jeg var fem-seks måneder på vei da min kjære bare måtte kjøpe denne bilen, som skulle gjemmes bort til ettårsdagen. I morgen kommer den frem. Tro hvem som blir mest ivrig. Gutten eller pappaen? ;)

Jeg tror det blir en fin dag. Eplekaka står på kjøkkenbenken og dufter. Jeg gleder meg. I morgen skal den store gutten vår feires. :)

En kjempefin fødselsdag.

I går våknet jeg til dette: 

Flotte blomster, gaver, og masse sjokolade og godterier. Faktisk har min kjære lagt merke til alt jeg har hatt lyst på den siste tiden, uten at jeg har kjøpt det, og så fikk jeg det nå. Han er bra søt, den mannen. Og tenk, en av gavene var en paiform. Hvilken mann får vel med seg at en paiform er et av hovedønskene? Min gjør! :)

Dagen fortsatte med god mat, familiehygge og en hyggelig trilletur i strålende solskinn, med en snorkende kenguru som bare ville sove i vogna. Han blir oppjaget av pakker og sånn, så nå er jeg veldig sikker på at vi har tatt riktig avgjørelse om å bli hjemme på julaften, bare oss tre.

Da min kjære dro på jobb, kom min søster og hennes forlovede på besøk til meg. En eplekake ble servert, og de godtet seg som små barn. De er så herlige de to. :) De hadde med gave til meg, en bok, gave til Kenguruen, en mibiltelefon, og gave til min kjære, en dansk film han har hatt lyst til å se. I tillegg fikk jeg tre dyre oster, kjøpt hos byens fineste forretning, og deilig ostekjeks. Og masse lillesøsterkos! Besøk fra henne er en gave i seg selv, nemlig. :)

Kenguruens gave til mammaen sin var at han sovnet på fem minutter klokka 19, og sov sammenhengende og godt til 08.30 i dag. Det er en gave jeg setter veldig pris på! :)

På søndag fortsetter feiringa, med mine foreldre og besteforeldre, gaver, og enda en kake. Hurra! :)

Sliten men fornøyd

Jeg har hatt en lang og tung uke, med mye og gjøre. Men alt i alt er jeg fornøyd, fordi uken sluttet med at min kjære mamma fikk en fantastisk og velfortjent fødselsdagsfeiring som vil bli husket lenge! Ikke takket være meg, de arangerte det selv. Men vi lagde to kaker. Min søster stillte opp med servitør/bartenderteam som delgave. Helt utrolig snillt gjort, synes jeg. Det var en flott kveld, med god mat og drikke, flott underholdning og mange fine kaker. Mamma fikk masse spennende og mye hun har ønsket seg. Alle var glade og fornøyde, og spesielt hedersgjesten selv. Så selv om jeg har hatt en tung uke så veier det litt opp for alt annet. Møter og tannlegetimer og masse styr... mye sitting og mye å tenke på. Ryggen min verker som bare det, og jeg er gjennomført sliten! Men nå kommer det en rolig uke igjen, og jeg får hvilt litt ut. Gleder meg til å bare tilbringe mest mulig tid på sofaen. :)

Gratulerer med dagen, mamma!

Sliten og glad

Uff så oppbanka man skulle føle seg..
Var på langtur på mandag,på biltur i maaaange timer, så er fremdeles sliten i hele kroppen i dag, torsdag. Det var nødvendig, og da fikk det bli sånn. Alt gikk som det skulle, men jeh føler meg helt mørbanket. Sånn er det med ryggplager, det går ut over hele kroppen, og varer i dagesvis. Men ellers har jeg det godt! :)
Det er lenge siden jeg har blogget nå, og enda lenger siden innleggene mine har vært personlige, så jeg føler liksom at det er på tide å skrive noen ord her igjen.
I det siste har jeg...hmm... hva har jeg gjort siden sist?
Jo! Jeg har blitt kjent med min nye venn, symaskinen! Den fikk jeg på fødselsdagen min, og den har jeg virkelig ønsket meg i lange tider! Utrolig glad for den! Det var mine fantastiske besteforeldre i samarbeid med min utrolige kjæreste som slo seg sammen og kjøpte den til meg. Overraskende, og virkelig imponerende gjort! Jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde sakt at jeg ønsket en symaskin, da jeg hadde slått det fra meg fordi det jo ikke er en billig ting. Jeg så det rett og slett som utenkelig at jeg ville få den på dagen min. Så nå føler jeg meg ekstremt heldig, og overlykkelig! :) Det første jeg gjorde, etter å endelig forstå hvordan man bruker maskinen, var å sy en bamse i "mr.Bean stil" til min kjære. Den ble skikkelig søt! Det var forresten vanskelig å lære seg dette med spenning av over og undertrå, men nå har jeg det under kontroll.
Jeg har bestemt meg for å sy et lappeteppe, og muligens en hel del putetrekk. Vi får se etter hvert. Først av alt skal jeg forsterke alle ting jeg har brukt evigheter på å reparere for hand. Jeg gleder meg til å starte på lappeteppet! Det blir så bra! :D Forhåpentligvis gir det meg lyst til å sette i gang med enda flere prosjekter. Det er jo utrolig mye man kan gjøre med en symaskin. Har allerede mange gode ideer!

I dag gikk vi en tur til et vann, og hva gjør man vel når man ser at vannet er frosset til is...? Joda- man kaster tunge steiner på det, for å så til sist prøve seg litt forsiktig med kroppsvekten på isen. Var kjempemorsomt! :)