Viser innlegg med etiketten politiet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten politiet. Vis alle innlegg

15. apr. 2010

En aldri så liten erindring om den gangen jeg ble satt på opptak hos politiet, merkelig nok...



For en ti års tid siden leide jeg i en kort periode en leilighet i tredje etasje, i et hus som inneholdt tre leiligheter. Der bodde det i midtleiligheten en ung familie på fire, som jeg var på fornavn med, og en far med en godt voksen sønn, og en stor hund, rett under dem igjen. Jeg hadde ingen kontakt med første etasje, da de virket noe grove, for å beskrive dem på en pen måte. Det er få mennesker som bor i by, som til daglig går i støvler og felleskjøpetcaps og ikke hilser på naboene.

De i den midterste leiligheten hadde ofte problemer med å få barna (begge på under 3 år) til å sove, fordi det ofte var fest i etasjen under. En dag var det så ille, at uansett hvilket rom de la ungene i, ble ikke lydnivået dempet i det hele tatt. Ved hendvendelser til underetasjen, ble de møtt av en mann med hund, og bryskt informert om å "se til h... å bry seg om sine egne saker, og komme seg vekk fra trappa." Men småbarn må jo få sove, og da klokka var over midnatt, på en hverdag, ble løsningen å ringe politiet for å høre om ikke de kunne kontakte naboene.

Nå hadde det seg slik at de midterste naboene var av latinsk opprinnelse, og enda jeg mente de snakket utmerket norsk, mente ikke politiet det samme. De fikk derfor ikke hjelp, enda så pent og vakkert de ba. Dermed kom de opp til meg, og spurte pent om jeg ikke kunne komme ned for å være tolk for dem, slik at de igjen kunne ringe politiet, for å få hjelp med problemet. Og det var et problem, det var et sinnsykt lydnivå fra etasjen under, med musikk, bassdunk, og rop og latter fra flere mennesker. Jeg hadde hørt litt lyd helt opp til meg, men trodde faktisk da at det var midtetasjen som for første gang hadde barnefri, og det unnet jeg dem. Det var ikke så nøye for meg om det var hverdag da jeg ikke hadde lagt meg og uansett kunne sovet gjennom en atomkrig.

Så ringte de altså politiet, og presenterte seg igjen, og sa de nå hadde vært så heldig å få tak i en tolk til å hjelpe dem. Da jeg fikk telefonrøret ble jeg spurt om hvem jeg var. Da sa jeg at jeg var en jente som bodde i etasjen over, og som hadde blitt bedt om å hjelpe dem å bli forstått. Politiet svarte meg da, med en storm av ord om at dersom jeg ikke oppga mitt navn øyeblikkelig, så kunne jeg heller ikke forvente å få noen som helst hjelp, og om det var jeg eller naboene som klaget på bråk, og at vi måtte være klar over at man ikke kan anmelde noen anonymt. Desuten måtte vi være klar over at samtalen ble tatt opp, for det er nemlig ikke lov å plage politiet unødvendig. Det var en truende tone, som tydelig viste at her ble man allerede mistrodd. Det skremte meg, og jeg ble nesten redd for å oppgi mitt navn. Jeg ville jo ikke anmelde noen, så jeg forklarte nettopp dette til politiet. Det var mine latinske naboer som ville ha politiet til å komme å roe ned festen i underetasjen, og jeg var kun der for å hjelpe dem, siden de ikke jo ble forstått da de ringte første gang.

Politimannen i den andre enden, kom da rett ut med at de ikke hadde tid eller kapasitet til å ta seg av en liten nabokrangel, og at vi fikk gå ned å snakke med naboene selv. Da tok naboen min telefonen fra meg, og prøvde å forklare igjen at de hadde vært der nede, og hva de fikk til svar, og at de hadde to små barn som lå og gråt på grunn av lydnivået. De la på. Naboene i første etasje fikk ikke noe besøk av politiet, men de i midtetasjen var redd for at de selv skulle få det neste dag, siden politimannen hadde presisert at samtalen ble tatt opp, og at han mente de plaget politiet. Det skjedde ingenting. Ikke annet enn at tre mennesker ble mistrodd og følte seg overkjørt, og lærte seg at politiet kanskje ikke alltid er din venn. Festen roet seg selv etter et par timer, og barna fikk sove. De fra midtetasjen flyttet ut kort tid etter, og det valgte jeg også å gjøre.

Jeg hadde frem til den natta, alltid trodd at man kunne ringe anonymt til politiet, i allefall hvis man bare var tolk for to som hadde oppgitt fullt navn, og at det var en del av politiets jobb å stanse fester som var ute av kontroll. Jeg hadde virkelig ikke i min villeste fantasi trodd at politiet noen gang tok opp samtaler uten å informere om det først, men det var altså tilfellet den aktuelle natta.

14. apr. 2010

Helter og antihelter, medias bruk av kallenavn

Media liker å gi folk kallenavn. Som våre helter får sine navn, ofte ut fra sine stillinger, egenskaper eller prestasjoner, ta for eksempel Idol-Kurt, "Governator", osv, får også våre kriminelle sine antiheltnavn. Mange like treffende som foreksempel "spøkelseskladden". Spesielt gjelder dette for tilfeller der man kan knytte navnet direkte opp mot den kriminelle aktiviteten. Og disse navnene blir sittende, spesielt der man kan få navnet til å høres morsomt ut. Når noen først kommer opp med et navn, vil det fortsette å brukes i alle media, hver gang saken nevnes. Og et slikt navn blir man skjelden kvitt, enten man er helt eller antihelt, supermann eller lommemannen.

Jeg tror media bruker disse navnene fordi det trekker flere lesere. Ville du trykket inn på "Mann stjal brukte lommetørkler" eller ville du trykket inn på "lommetørklemannen slo til mot enda et offer"? Jeg ville valgt det siste. Så langt eksisterer ikke denne karen, tror jeg, men kanskje han dukker opp en dag han også. For folk tenner jo på de merkeligste ting nå for tiden. Mange av disse navnene, har blitt gitt til kriminelle, overgripere, eller andre avvikere.

Enten har det skjedd en voldsom utvikling, eller så får vi bare vite om flere og flere seksuelle avvikende i media. Det er hvertfall et faktum at mange seksuelt avvikende dukker opp i media under merkelige navn nå for tiden, slik som denne "hoppemannen" som VG skriver om i dag. Politiet etterforsker han for mulig brudd på sedelighetsloven, så da kan man vel anta at det er seksuelle motiver som ligger bak. Han elsker visstnok at ungdommer hopper på han, og at de slår eller sparker. Og det er han til og med villig til å betale dem for...

Tidligere har vi hørt om "rumpemannen" i VG. Enda en som media har gitt et navn. Han likte å ovverraske fremmede jenter med kraftige rumpegrep, og kom smilende med utsagn som -"Jeg bare tar deg litt på rompa." I minst to separate tilfeller har media gitt ut navnet "trusemannen". Morsomt som det er, tror jeg nok vi vil høre det brukt igjen, om det dukker opp flere treffende tilfeller. For media elsker å gi selv de mest alvorlige tilfeller morsomme navn. Ja selv den nå ganske så velkjente "lommemannen", også tidligere kjent som "bandasjemannen" sine overskrifter hørtes nesten litt morsomt ut da man første gang leste navnet. Tragiske greier det der... stakars barn!

Jeg blir bare nødt til å nevne enda en avviker, men dette er en god en! Ja altså en latterlig morsom sak, selv om den jo også på sett og vis er tragisk. Jeg snakker selvfølgelig om "rumpesnifferen." Mange husker sikkert saken om "rumpesnifferen" som ble filmet da han minst tyve ganger gikk bak en butikkansatt, og stakk nesa helt opp i rompa på han. Stakars butikkmannen, vant som han var med mennesker rundt seg, oppdaget det ikke selv. Snifferen hadde visst slått til mange flere ganger enn dette, men her ble han heldigvis avslørt av butikkens overvåkningskamera.

Man kan selvfølgelig også få et mediaskapt kallenavn uten å være kriminell, helt eller antihelt, slik som den nylig omtalte "kattemannen" som jeg har skrevet et innlegg om tidligere, vel og merke før han fikk tildelt navnet, og før man visste så alt for mye om saken. Det er nok også et navn som han ikke blir kvitt, enten han fortsetter å ha katter eller ikke. Om han og sånne som han er helt eller antihelt er opp til enhver å selv bedømme (eller fordømme.)

Og driver du med sport, kan du få en helt annen type heltenavn, slik som "Hjallis", "Finken", "Drillo", eller "kyllingen." Der finnes det uendelig med variasjoner, ofte med utspring i utøverens eget navn, prestasjoner, eller fysikk. Men det er en annen sak, for et annet innlegg. :)

Dagens gode nyhet må vel være at politiet (fristet nesten litt å si "politimannen" hihi)oppklarer flere saker enn før, og det med kortere oppklaringstid. Det er jo supert! Gad vite om de lar seg motivere av de morsomme kallenavnene de kriminelle har fått? :)



Hva synes du om at media deler ut heltenavn og antiheltnavn i hytt og pine? Kjenner du til noen kallenavn som er treffende, eller kanskje det er noen du synes er virkelig morsomme? Er det ok at media gir slike saker humoristiske kallenavn og overskrifter som høres morsomme ut?

Si gjerne din mening, og bruk gjerne et kallenavn! :)

4. apr. 2010

Når det handler om politifolk, og ikke oss vanlige mennesker....

En politimann har krasjet, klokken er halv fire, det er natt til lørdag. Han var ikke på jobb. Han har blitt observert løpende fra stedet. Han ringer ingen, men drar hjem og legger seg. Hans politikollegaer vil ikke uttale seg om det er mistanker om promillekjøring. Hmmm.... mystisk!

Uansett hvilke andre faktorer som er inne i bildet her, så er det ulovlig å forlate en krasjet bil, (og ekstra farlig at det var inne i en tunnell,) og ikke engang melde fra om ulykken. Sansynligvis satte han heller ikke opp varselstrekanter.... fnis! :)
At de fant han hjemme i sin egen seng, det kan vel muligens tyde på at han hadde dratt hjem for å sove av seg en rus. Merkelig at olitiet ikke vil uttale seg om det. Jeg skulle også likt å vite om det er vanlig at politimenn får kjøre arbeidsbilene privat på fritiden. Det trodde jeg nemlig ikke var lov. Jeg forventer ikke mer enn at det blir en vanlig kameratetterforskning, og at han slipper unna med liten/ ingen straff. Dersom blodprøver er tatt, ble de tatt tidlig nok? Kanskje ikke... Heldigvis forårsaket han ikke en ulykke for andre, hverken da han krasjet, eller ved at andre krasjet inn i vraket han bare hadde forlatt i tunnellen. Det er i det minste en god nyhet. :)

15. feb. 2010

Får polititegnere utdannelse innenfor tegning?

Politiet etterlyser en bil og tre menn. Bilen er muligens rød, med et panser som er lengre enn bagasjedelen, og brede baklykter. Den ene mannen er trolig i 20årene, og de to andre i slutten av 20årene eller i begynnelsen av 30årene.

ETTERLYST: Politiet etterlyser denne bilen etter Horten-drapet. Foto: Politiet
e
Ikke nok med at det er mye uklarheter i denne etterlysningen, men det er virkelig en bemerkelsesverdig kvalitet på denne tegningen. Er det mulig at den er tegnet med bind for øynene? Eller har politiet rett og slett ansatt et barn som tegner? Det er mye mulig at bilen også hadde vinduer, dører og hjul. Og kanskje også både forlykter og bagasjelokk, selv om dette ikke fremkommer fra tegningen. Den kan til og med ha rettere linjer. Eller kanskje den er bulkete over det hele? Det er slettes ikke godt å si når man skal gå ut fra denne tegningen. Er dette virkelig det beste man kan få til eller bør man kunne stille større krav til polititegnere? Og bør man bli bekymret for at tegnekunskapene står i forhold til innsatsen på andre områder også?
Related Posts with Thumbnails
free counters