Enda en sånn kveld....

Plutselig finner jeg meg selv sittende å stirre tomt ut i lufta, i en slags halvsovende tilstand. Tven står og surrer, og jeg sitter med både tv og pc uten å egentlig følge med på noe. Jeg er rett og slett overtrøtt og utslitt.

Ser på dette som et spark i baken, og tusler i seng. Jeg må nok opp både en og to ganger i natt, og morgendagen starter sikkert en gang mellom seks og syv. Sukker litt her jeg sitter. Må-ta-meg-sammen-nå!

Jeg ble sittende her alt for lenge i kveld, uten grunn eller noe fornuftig å gjøre, fordi jeg følte jeg ble frarøvet kvelden min og hadde litt å ta igjen. Jeg har nemlig tørket oppkast, vasket gulv, vasket baby, vasket meg, trøstet, bysset, ammet, vasket mine klær, hans klær, sengeklær, og vaskekluter. Handvasking, så klart, for jeg måtte jo selvfølgelig ha på meg en ullkjole fra 60tallet akkurat i dag. Så ble det kvelden og jeg burde egentlig bare ha lagt meg forlengst.

Litt blogging måtte visst til, ser det ut til. Kanskje for å finen roen. Tvinge meg selv til å lese at nå skal jeg altså gå og sove. Og det skal jeg. Nå med en gang. Nå er det rett i snorkinga. Merkelig nok er det faktisk også noe fornøyelig med å ha ofret hele kvelden på å være en dyktig mamma, tror jeg. Jeg er trøtt og går nå. Skal nok.

God natt! :)

En sang for kvelden, en tekst for hjertet :)

I kveld har jeg sett litt på Lost, søkt litt på godsanger på youtube, og ellers bare slappet ordentlig av, mens min kjære er på jobb en snartur. Det er en god kveld, men jeg kjenner at jeg gleder meg til min kjære kommer hjem. Det er rart som jeg savner han noen kvelder, selv om han jo kun er vekk i ca to timer. Det er godt å kjenne at jeg er akkurat like forelsket som jeg var da vi først møttes. Så langt har vi vært sammen hver eneste dag siden første gang vi så hverandre, og jeg håper vi kan være så heldig at vi får ha det sånn for resten av livet. Jeg kan bare ikke tenke meg å være uten min kjære en dag i mitt liv. :)

Kveldens godsang er som følger: