Lillebror.

De fleste av oss kjenner vel til sangene om Lillebror? De sangene var veldig spesielle for meg da jeg var barn, og jeg ønsket veldig at jeg hadde en helt egen lillebror. Og det fikk jeg, men ikke helt med en gang....

Da jeg var syv og et halvt år ble min lillesøster født. Det var helt ok det, men jeg hadde egentlig ønsket meg en lillebror. Faktisk hadde jeg virkelig, virkelig ønsket meg det, i flere år. Jeg hadde til og med "skaffet meg en helt selv." Hvordan? Min oldefar kom med en fantastisk gave. En stor 80talls-dukke, med lyst hår og blå øyne. En jentedukke, riktig nok, i følge produsenten. Men det syntes ikke jeg. Jeg så nok hvem det var. Lillebror! Jenteklærne forsvant fort, og Lillebror fikk arve noen klær jeg kunne være fornøyd med.

Da foreldrene mine hadde spurt meg hva jeg ønsket, sa jeg lillesøster. Hvorfor? Fordi jeg av en eller annen grunn i den tiden hadde fått det for meg at absolutt alt ble motsatt av det jeg sa. Så da tenkte jeg at hvis jeg ba om en søster, fikk jeg nok broren jeg ville ha. Men neida, for en gangs skyld fikk jeg det jeg ba om. Heldigvis, sier jeg i dag, for min kjære lillesøss ville jeg ikke vært foruten. :)

Til sist fikk jeg faktisk en lillebror. En halvbror som bodde med min biologiske far og hans kjæreste, på andre klanten av landet. Nærmere bestemt i det store Oslo. Tror du jeg ble glad? Jeg hadde i flere år innfunnet meg med at det var en lillesøster jeg hadde, og ferdig med det. Det ble ikke å komme flere søsken, og jeg var veldig glad i den jeg hadde. Og så kom broren som en bonus. :)

Lillebrordukken har alltid hatt en spesiell plass i mitt hjerte, og vil alltid ha det. Han har i mange år fått bo på gjesterommet hos mine besteforeldre, hvor han skammelig nok har hatt rosa genser på. Jeg, min søster og tre søskenbarn har lekt mye med han. Nå er han overbrakt min lille sønn, som skal få lov til å leke med den hvis han vil. Interressen er enda ikke så stor. For tiden sitter han i vippestolen på Kenguruens rom, og har endelig fått arve et antrekk som tydelig viser for en flott guttedukke han er.

Endelig er det tydelig at Lillebror er en gutt. :)

En kjempefin fødselsdag.

I går våknet jeg til dette: 

Flotte blomster, gaver, og masse sjokolade og godterier. Faktisk har min kjære lagt merke til alt jeg har hatt lyst på den siste tiden, uten at jeg har kjøpt det, og så fikk jeg det nå. Han er bra søt, den mannen. Og tenk, en av gavene var en paiform. Hvilken mann får vel med seg at en paiform er et av hovedønskene? Min gjør! :)

Dagen fortsatte med god mat, familiehygge og en hyggelig trilletur i strålende solskinn, med en snorkende kenguru som bare ville sove i vogna. Han blir oppjaget av pakker og sånn, så nå er jeg veldig sikker på at vi har tatt riktig avgjørelse om å bli hjemme på julaften, bare oss tre.

Da min kjære dro på jobb, kom min søster og hennes forlovede på besøk til meg. En eplekake ble servert, og de godtet seg som små barn. De er så herlige de to. :) De hadde med gave til meg, en bok, gave til Kenguruen, en mibiltelefon, og gave til min kjære, en dansk film han har hatt lyst til å se. I tillegg fikk jeg tre dyre oster, kjøpt hos byens fineste forretning, og deilig ostekjeks. Og masse lillesøsterkos! Besøk fra henne er en gave i seg selv, nemlig. :)

Kenguruens gave til mammaen sin var at han sovnet på fem minutter klokka 19, og sov sammenhengende og godt til 08.30 i dag. Det er en gave jeg setter veldig pris på! :)

På søndag fortsetter feiringa, med mine foreldre og besteforeldre, gaver, og enda en kake. Hurra! :)

Oldisbesøk og shoppingtur. Herrrrlig helg!

Vi suser avsted til oldeforeldrene i nabobyen, og skal også innom babybutikken (som forøvrig er babycare, de selger ikke babyer altså.) Skal se litt på utstyr man jo plutselig trenger når krabbealderen nærmer seg med stormskritt. Også skal vi ha stormtrekk til vogna, og kanskje en badestol om vi liker den de har der. Nabobyens babybutikk er mye bedre enn den som er nærmest oss. Den vi skal på nå vet virkelig hva service er, og så har de bedre utvalg også. Det er noe med å bli tatt i mot med et smil når man tross alt kommer for å bruke mange penger.

I morgen får jeg kanskje endelig lillesøsterbesøk, og Kenguruen tantebesøk. (Samme menneske ja.) Det blir i såfall hyggelig som bare det, for det er veldig lenge siden sist på grunn av hennes nylige Sverigeferie. Både foreldrene og besteforeldrene mine, og lillesøss var på samme camping. Det er bare vi som er så kjedelige at vi blir hjemme. Men så er Kenguruen bare 6 mndr også da, og min kjære har ikke feriefri i år, så da er det best sånn.

Ønsker alle som snubler innom her en kjempegod helg videre. :)

Næhææi, johoo, næhæææi, johoooo, næhææææi, johoooooo....

...sa det høyt og lattermildt utenfor, da et lite søskenpar syklet forbi. Jeg hørte dem før jeg så dem, og jeg hørte dem lenge etter de var ute av syne igjen.

Næhæææi, johoooo, næhææææi, johooooo... Jeg lurer på hvor lenge de sa det og hvem som vant. Kanskje sier de det fremdeles. Jeg heier på den lille jenta jeg. Storebroren hadde sikkert ikke rett, uansett hva det nå var det handlet om. Sikkert ikke. ;)

Søskenkjærlighet er en fin ting.

Nå synes jeg lillesøstra mi skal pelle seg hjem fra ferie og komme på besøk. Så det så. Og sier hun næhæææi, vet jeg hvordan jeg skal overtale henne. ♥

Sånn kort oppsummert....

Mandag overtok vi nøklene til huset vi har kjøpt. Jeg var med siden det var noen papirer jeg også måtte skrive under på, men egentlig er jeg ikke i stand til å være med på noe som helst mer. Nå ser jeg faktisk ikke huset igjen før etter fødselen, når jeg er i stand til å flytte på meg og babyen- altså i januar/februar. Da er huset pusset opp og møblert. Litt underlig å tenke på. Men uansett... huset er vårt! Hurra! Det var litt av en dag. Det er et helt kapittel i seg selv, men jeg orker ikke skrive så mye mer nå. Hæppy, hæppy, happy, enormt sliten- får være nok beskrivelse akkurat her og nå. :)

I går kom min lillesøster med samboer på besøk. Kjempekoselig! Jeg satte dem i arbeid jeg. Pepperkakebaking.  De utførte oppgaven med glans, og jeg satt og gomlet i store mengder. Nammenam! :) Det er sjelden vare med søsterbesøk nå for tiden, for hun jobber mye og studerer samtidig, så det var virkelig stor stas å ha henne her i går.

I dag er jeg fremdeles sliten etter mandag. Og litt fra i går, enda jeg jo ikke har gjort noe som helst. Jeg har kun sløvet og snorket litt på sofaen, og det har jeg tenkt til å gjøre resten av kvelden også. Til helga skal jeg på såkaldt innskriving på sykehuset. Hvis de har tid da. Det er noe man må ringe og spørre om, og gjøre litt sånn spontant, men jordmor mente det var nødvendig å få det gjort. De sjekker visst at babyen ligger i hodeleie, noe han jo gjør, og om hodet er festet, noe det ikke er. Men ok... sikkert flere ting jeg ikke vet også. Uansett blir det greit å se fødeavdelingen på forhand, så man vet hvor den er og sånn... Greit å være forberedt. 

Det er første desember... jeg har fått en sjokoladekalender fra min kjære! Bortskjemt ja. hihi

Skal se en julekalender på tv også. Den med unge fleksnes som de skal sende på tv norge. Har ikke allverdens forhåpninger, men gir den en sjanse uansett. Håper den er hyggelig og grei nok, for det går ikke noe annet spennede i år.

Men nåååååå er det sofasløving som står på timeplanen. Synes jeg nesten er litt for flink til å blogge her i dag. Det verker og jeg sliter, men skravle det skal jeg, enten noen leser det eller ikke.... hihi Sånn er det når man ikke får utløp for energien sin, og bare ligger hele dagen. 

Snart er det jul! Skulle nesten ønsket meg å bo i huset vårt, julepynte det og feire jul der, men det er jo litt vanskelig siden det skal gjøres så mye arbeid der før vi flytter inn. For ikke å snakke om den der fødselen jeg skal gjennom først... Men neste jul...! :)

Good morning starshine! xD

Enda en deilig morgen, som krever en sprudlende og hærlig sang. I dag ska familien min komme hit, og vi skal feire lillesøstra mi sin bursdag, sånn litt på forskudd. Jeg gleder meg til det. Og jeg gleder meg til å spise eplekake. Jeg skal selv lage verdens beste eplekake, som min søster er veldig glad i. Gleder meg veldig til hun ser gaven. Hun leser ikke bloggen min, så egentlig kunne jeg ha skrevet hva hun får her, men jeg tror alikevel det er best å vente, bare i tilfelle hun av en eller annen grunn sskulle klikke seg inn hit akkurat i dag. :)

Men nå er det hæppymorgen, og her er dagens sang, som jeg synes hele verden skal høre på:

Påååskeeeee!

I dag skjer endelig det jeg har maset om gjentatte ganger her på bloggen min. I dag skal vi pynte til påske! Hurra! :) Det blir så fint! Jeg har allerede startet litt. Det vi fikk fra Danmark har jo stått fremme, dog litt diskre. I går kjøpte jeg to tovede eggvarmere fra Kid interiør, fordi de var så søte. Og så måtte jeg jo innom Plantasjen, så nå har vi to buketter med gule tulipaner i stua. Deilig vårlig!

I går fikk jeg også vite at hele gjengen skal samles på hytta en dag i påsken. Det blir hyggelig! Onkel og tante, med datter, møtte vi sist i slutten av februar, for mamma sin 50årsdag. Det ene søskenbarnet mitt har jeg ikke sett på et par år, fordi de bor i en annen by, og fordi han har vært et år i Kina. Det andre var et år i Egypt, men han møtte jeg sist sommer, på hytta faktisk. De var utenlands samtidig som jeg selv var et halvt år i Danmark. Familien deres reiser utrolig mye. Denne gangen kan heldigvis alle sammen komme, og det er ikke så ofte det klaffer. Min kjære lillesøster kommer også, og tar med sin kjæreste. Jeg ser henne bare ikke ofte nok nå for tiden, så det gleder jeg meg veldig til. Det er mye arbeid nå for tiden, både for dem og for min kjære. Så da blir det vanskelig å finne tid til besøk, men enda mer koselig når vi først treffes. Mor og far har jeg nettøpp møtt, da de kom hjem fra syden. Vi overrasket dem med å møte opp på flyplassen, enda de bare hadde 10 minutter før de måtte på bussen. Godt å få klem, uansett! :)

Jeg dro jo til byen i går først og fremst fordi jeg hadde en viktig tannlegetime. En time jeg trodde skulle gå kjempefort, men som faktisk endte opp med å ta 2 timer og 15 minutter. Det er den lengste timen jeg har hatt, og jeg trodde ikke jeg skulle klare å holde ut. Jeg var så sliten i ryggen etterpå, at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Så gikk mamma og jeg og tok en kopp kaffe, og det hjalp litt. Da fikk jeg stå og sitte litt, og veie opp for all liggingen i tannlegestolen. For ikke å snakke om at man blir litt glad av kaffe mokka. :) Jeg skulle jo hjelpe mamma med å kjøpe noen klær, men hun hadde sannelig fått det fint til mens hun ventet på meg, så jeg trengte ikke gjøre noe som helst. Flinke mammaen min! Jeg synes litt synn på henne som måtte vente så utrolig lenge på meg.

Jeg har nok noe litt mer alvorlig å skrive om i dag også. Jeg fikk en venneforespørsel på facebook. Den kom fra min stemor i Oslo, mammaen til min lillebror. Jeg ble kjempeglad! Hun bor ikke sammen med pappa mer. Jeg har jo ikke hatt noen som helst kontakt med pappa på mange år. Vi ble uvenner, og han er ikke akkurat det enkleste menneske å forholde seg til, så jeg har ikke klart å ta kontakt igjen. Dette har desværre måttet gå ut over min lillebror, som jeg ikke har snakket med siden han var veldig liten. Nå er han tenåring! Jeg har alltid ment at det var den eneste måten å gjøre det på, fordi det virket for meg umulig å holde kontakten med min lillebror, samtidig som jeg ikke ville ha kontakt med pappa. Jeg ville jo ikke sette stemoren min i en klemme heller, slik at hun skulle hjelpe meg å ha kontakt med broren min, uten at pappa skulle involveres. Det mente jeg ville blitt alt for feil. Men nå når de ikke lenger bor sammen, og de ikke har så nær kontakt mer heller, så føler jeg et håp for at vi kan få en god søskenkontakt igjen. Jeg håper hvertfall at det kan bli slik. Han er jo tenåring, og det kan jo godt hende at en storesøster er det siste han trenger. Og da må jeg jo bare akseptere det, og la han vite at jeg er her hvis han trenger meg. Men det kan jo også hende han blir glad, og at vi kan snakke sammen jevnlig. Det hadde vært fint å få bli kjent med den han er nå, for jeg kjenner jo ikke personligheten hans, men tenker på han slik som han var da han var liten. Jeg må mote meg opp til å skrive til han. Mammaen hannes gav meg lov til det, og jeg har bestemt meg for å gjøre det i dag. I går var jeg alt for utmattet, og hadde fryktelig vondt, så jeg klarte ikke å skrive noe da jeg kom hjem. Jeg skal gjøre det i dag, men det er slettes ikke lett å vite hvor man skal starte. Jeg har savnet han, så jeg er redd for å virke for ivrig, han er jo tross alt en tenåringsgutt. Men samtidig er det så mye jeg vil si. Jeg kan jo ikke si alt på en gang heller. Jeg må bare starte, og redigere meg selv etter hvert, så han ikke blir overveldet av en alt for lang og omfattende melding. Uff jeg er nesten litt nervøs. Jeg har alltid ventet på denne dagen. Dagen der jeg igjen skal ta kontakt med lillebroren min. Nå er den her, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Hvor jeg skal begynne. Nå skal jeg spise noe, og drikke en kopp kaffe til, for man skal vel ikke skrive noe så viktig på tom mage vel? :)

Etter det så skal jeg finne frem påskepynten, og når min kjære kommer hjem fra jobb så er det pyntetid! Det er sol, og det er en fantastisk fin dag, som jeg har bestemt meg for å nyte fullt ut!

GOD PÅSKE!

Dagens betraktninger

I dag kom motorsykkelen vår med båten, og vi var i byen og hentet den. Hurra! Gleder meg til motorsykkelens dag, og til sommeren. Håper at jeg klarer å sitte på noen ganger. Jeg fikk prøve å sitte bakpå i dag, før vi tok sykkelen inn i huset, og det føltes ganske så greit. Hvertfall greit nok til miniturer, tror jeg. Jeg sitter godt og kan lene kroppsvekten på min kjære, og det er flotte handtak å holde fast i så jeg kan variere litt hvis jeg får veldig vondt. Vi får se hvordan det går, jeg må jo prøve det en tur i sommer før jeg kan være sikker på noe som helst. Det er uansett veldig godt å vite at min kjære går en god sommer i møte, og kan kjøre sitt favorittkjøretøy til og fra arbeid. :)

I morgen har jeg tannlegetime, og etterpå skal jeg hjelpe mamma med å finne noen nye klær. Hun fikk mange flotte gavekort til bursdagen sin. Nå stoler hun ikke helt på butikkfolk, (og det bør man heller ikke) så hun vil gjerne at jeg, eller lillesøstera mi skal hjelpe henne med shoppingen, og denne gangen er det jeg som har tid og lyst. Det blir nok hyggelig.

Jeg fikk forresten vite at søstra mi har tattovert seg. Jeg ble nok litt overrasket. Hun har alltid gitt uttrykk for at hun har ment at jenter ikke bør ha store, synlige tatoveringer. Men nå har hun altså selv valgt å få en stor tatovering, plassert slik at hun begrenser sine muligheter med valg av antrekk i "respektable" sammenhenger. Hun må jo selvfølgelig få ta det valget selv, og hun må jo gjerne gjøre akkurat hva hun vil, men jeg synes det er litt sårt og trist at hun ikke forteller meg om det. Hverken før eller etter det er gjort. Spesielt siden hun var her for bare noen dager siden og hadde god tid og mulighet til å snakke om det. Jeg føler meg nok litt skuffa. Først så fikk jeg vite gjennom våre foreldre at hun hadde fått seg kjæreste, og nå får jeg vite det fra dem at hun har tatt tattovering. Såret, jeg? Ja litt, faktisk. Jeg har alltid ment at akkurat disse tingene er sånn som søstre som er nære vil snakke om med hverandre. Faktisk trodde jeg at det er noe man gleder seg over å si til hverandre, og gjerne tidligst mulig, og før man snakker med foreldrene sine om det. Vi var hvertfall veldig nære før, men hun er kanskje inne i en fase der hun ikke vil dele detaljer om livet sitt med meg. Jeg vet ikke hva det er. Jeg håper det en dag ordner seg, sånn at vi kan snakke godt sammen og dele slike ting igjen.

Hva mer kan jeg skrive om i dag? Jeg har kjøpt en hårfarge, og i morgen kveld blir det nok litt selvpleie med farging og ansiktsmaske. Hvis jeg har overskudd til det etter tannlegen og shoppehjelpingen. Vi får se. Og så har jeg mer og mer lyst til å pynte til påske for hver dag som går. Men det er kanskje en anelse for tidlig enda. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å vente. Jeg blir så utolmodig! Vi har kjøpt påskeliljer, og de pynter opp kjøkkenbordet. Det øker påskestemningen min. Greinene vi tok inn sist uke har også sånn smått begynt å vise tegn til at det kommer grønne blader. Det blir godt å få litt vårduft i huset. :)

;)

Dagen før dagen før dagen.

Dagen i dag har vært brukt på å vaske rundt i hele huset, re opp senga på gjesterommet, og lage julegriser i marsipan. Min lillesøster skal være her natt til julaften. Det blir koselig å stå opp sammen og se juleseriene, akkurat som i gamledager. (Spesielt Tre nøtter til Askepott, og Reisen til julestjernen!) Har fullført gardindingsene som jeg skrev om før. De ble kjempeflotte! Med en liten "blingbling"/ dekorasjon på hver. Flere forskjellige varianter. Jeg er fornøyd!

Her er årets marsipangriser. Grisete å lage, og de blir nok sikkert ikke spist heller. Men jeg liker så godt å lage dem.

Her er karamellene vi har laget. Smaker bedre enn smørbukk, og er myke og deilige! :)

I kveld skal juletreet inn så det står klart til pynting i morgen. Så er det bare å lage selve julemiddagen som gjenstår- og så er det jul! :)

Gleder meg veldig til at foreldre, besteforeldre og søster skal spise julemiddag hos oss i år. Det blir en helt unik og flott feiring som jeg vil huske med glede for alltid, uansett hvor og hvordan man feirer jul i senere år. Det blir så fint!!! :)

Siden jeg sikkert ikke får skrevet noe mer her på noen dager, vil jeg benytte anledningen til å si:

Gledelig jul og godt nytt år!!!

♥

Jeg er heldig som har en lillesøster i livet mitt!

Jeg er heldig som har en lillesøster, og som kan legge ut bilder som minner om henne på bloggen min. Bilder som minner om henne, ikke bilder som er til minne om henne. Ikke minner jeg har etter henne.

Ikke alle er like heldige. Mange mister sine kjære, brått, brutalt, uventet. Mange må leve livet sitt uten en eller flere som de trodde skulle finnes for alltid. Livet er så skjørt og sårbart. Så lite, selv om det samtidig er så stort og viktig. Det kan bare plutselig bli borte. Folk forsvinner hver dag. Uten å få tatt farvel med noen, eller uten å i det hele tatt få tid til å forstå hva som skjer. De blir bare røsket vekk!

Min lillesøster har alltid hatt en spesiell plass i livet mitt, og det vil hun alltid ha. Så lenge vi begge lever. Og måtte det bli uendelig lenge!

Noen ganger kommer man farlig nært. Noen ganger går det bra, og man får lov til å fortsette å ha det godt, ja kanskje bedre enn før. Noen ganger er det som om man vekkes opp fra en sløv tilstand og innser at livet er så mye viktigere enn man har latt det være. Jeg har ikke mistet min søster, og det er jeg uendelig takknemlig for! Noen ganger er man bare heldig!

Jeg er så glad i min lillesøster!!!