Verdens rikeste land forfaller, og det betraktelig mye mer enn de fleste gjeldstyngede land i europa. Når skal det egentlig bli tatt tak i? Vi har hatt uakseptabelt mange togavsporinger i det siste. Dødsfall. Skadde. Vi venner oss til å høre ordene, og mange blåser det bort med en kjapp "åh nå igjen," før de hopper videre til neste kanal, eller blar om i avisen.
Nå senest i dag sporet et
tog av i Hedmark, som alle ganger tidligere er det en sak i nyhetene
. Kanskje i en dag
. Kanskje i to, eller til og med tre, men så glemmes det igjen. Vi går over til neste sak, være seg katastrofe, kuriositet, eller en eller annen luguber halvkjendis som har sakt eller gjort noe man kan fokusere på en stund. Vel... de fleste av oss i alle fall. Og det er det politikerene satser på. At det skal blåse over, så de ikke behøver ta tak i problemet.
Hvor mange skal bli skadd eller kanskje til og med dø før at tognettet blir fikset opp? Hvorfor bryr ikke regjeringen vår seg om dette i det hele tatt? Og hvorfor i alle dager vil de bygge ny lyntogbane i sør, når det eksisterende er i så elendig forfatning som det er? For meg virker det ulogisk å ikke ønske å fokusere på å fikse opp det som allerede er her.
Ja ikke Her... men Der... der nede... sørpå. Jeg bor i nord jeg. Vi har jo faktisk ikke engang tog vi. Vi har bare tungt traffikerte fylkesveier, som ser ut som Cuba på sitt dårligste. Det kan vi klage over, og det gjør vi, men vi klager til døve ører. Heller ikke det blir det gjort noe med. Regjeringen ser ikke viktigheten i det heller.

Jeg blir litt oppgitt jeg... vil det noen gang endre seg? Vil politikerene noen gang ta tak i de problemene vi, folket, må leve med hver dag? De tingene som opptar OSS? Selv om det ikke nødvendigvis ligger så mye prestisje i det. Delv om de ikke nødvendigvis vil få så mye skryt eller fremtidige toppjobber i utlandet i fremtiden på grunn av det? Selv om de må ta litt av oljefondet for å få bukt med problemet, eller kanskje gi en anelse mindre til koranskoler og annen unødvendig uhjelp? (Neida ikke all uhjelp er unødvendig.)
Vil vi noen gang få se hele vegnettet, og hele jernbanenettet i en slik stand at vi kan føle oss trygge når vi benytter oss av det? Jeg tviler. Ikke med den regjeringen vi har nå. Kanskje ikke med neste regjering heller. Kanskje aldri. Men det er lov å håpe på at noen en gang vil ta tak i det.
Alt for mange ganger har man hørt politisk pjatt om at man må spare på kronene. Kutte i budsjettene. Tenke på at oljefondet er til fremtiden. Til barna og barnebarna våre. Vi kan ikke ta av oljefondet. Og de pengene vi har kan ikke gå til veier, tog, barn eller eldreomsorg for den saks skyld. Kutte, kutte, spare, spare!
Samtidig gambles det og tapes hele tiden. Oljefondet krymper, og ikke en krone har kommet oss til gode, eller vil komme barna og barnebarna våre til gode. De pengene er borte. Det nevnes det ikke om, fra pjatterene. Neida, de sitter fast i samme regla. Hakk i plata. Spare, spare, spare. Fremtiden! Barna og barnebarna!
Jeg tenker på en litt annen måte. Jeg tenke: Herregud for et problem barna og barnebarna våre skal få arve. For en arv det er med et vegnett og et jernbanenett som knappest har blitt lappet på i lange tider. Som vil være i så dårlig forfatning når de overtar det, at de rett og slett må slå ihjel hele sparegrisen for å fikse det. Tømme hele oljefondet for å få den standard man kan finne hos våre naboland, og langt dårligere stillte land rundt omkring i verden.
Jeg lurer på hvor mange togavsporinger vi skal få høre om før politikerene begynner å tenke på at de faktisk har makt og mulighet til å gjøre noe med dette. Hvor mange ulykkesstatistikker man skal se, hvor man fortviler over veistandard på ulykkesstedene, før man innser at det kunne vært ungått?
Jeg lurer på hva disse barna og barnebarna våre, som politikerene snakker om, vil mene om dette i fremtiden.
Men det tenker nok ikke politikerene på. Da er jo de forlengst pensjonert og ute av politikken. Da er det ikke deres ansvar å stå til rette for noe som helst.
Oppdatering:
Årsaken er sansynligvis funnet. Et
tretthetsbrudd på et hjul.
Havarikommisjonen har dog ikke helt friskmeldt skinnegangene, selv om det kan tyde på at det sansynligvis er hos toget feilen ligger.
Tiden vil vise hva som egentlig skjedde. Jeg påpeker alikevel at jeg har skrevet om det norske transportnettet fremdeles er like aktuelt, og den stand det er i er uholdbar. Dette bør settes mer fokus på. Det var forøvrig godt å våkne til nyheten om at ingen har gått bort, og at det nå meldes om at ingen lenger er regnet som alvorlig skadet. :)