Ellers er alt vel her. Vi feirer jul alene i år, for jeg ligger mye og makter ikke å sitte lenge med et spisebord. Enda jeg vet familien min ville tatt hensyn til det, er jeg ikke så god til å ta hensyn til meg selv, så jeg hadde sansynligvis likevel anstrengt ryggen min mer enn jeg bør gjøre, og det vet jeg jo straffer seg etterpå. Jeg må bare tvinge meg selv til å ta det rolig og ikke slite meg ut. Vi valgte derfor å ta en rolig, men hyggelig jul alene.
Min kjære står på kjøkkenet og lager ribbe nå. Flinke mannen! Den polske røbetsuppa er laget, og makter man det, blir det kanskje litt sjokoladeis til dessert. Nammenam! Det er sannelig ikke mangel på godsaker her, og det skal gomles masse i dag, selv om jeg jo har fått beskjed fra jordmor om å passe vekta. 1.5kg i denne juleuka, sier hun, og det skal jeg sannelig klare å holde meg til også. Skal på kontroll igjen torsdag.
Nå har jeg sett alle tradisjonsprogrammene på tv, bortsett fra sølvguttene som vi jo skal se klokken 5, samtidig med at vi setter oss til matbordet. Det føles virkelig som jul, selv om det er bare oss. Eller....bare og bare.... vi er jo en familie, og det er sannelig ikke bare. :)
Kenguruen i magen spreller livlig, og trives visst godt med å ha fått sukkerkick etter at mamman har drukket julebrus. Litt sukker må man unne seg. Og mer skal det vel bli. Det er jo tross alt julaften.
Gledelig jul, alle sammen! Og et godt nytt år, om jeg ikke er på bloggen min igjen på en stund. Man vet jo aldri... :)
Setter inn et bilde av årets pepperkakekreasjon, som min kjære har laget:
