Man blir hva man spiser, sies det...

Jeg startet derfor dagen i dag med kaffe og et lite stykke sjokolade, i et forsøk på å bli både sterk og søt.
Jeg kan ha ødelagt det hele med å spise to kalde kyllingpølser og en brødskive med hvitost etterpå. Men siden jeg avrundet det hele med sitrontran, går det kanskje greit likevel. ;p

På den seriøse siden, tenker jeg at man nok helt sikkert blir hva man spiser, men også hva man leser, ser på, diskuterer, lytter til, tenker og ikke minst hva man velger å si/gjøre. Hvem du er i dag, har mye å si for hvem du blir i morgen.

I disse stress og mas, lavkarbo, eller ikke lavkarbodager, der jeg synes de fleste rundt meg fokuserer veldig på tidsklemma, og mat og helse, vil jeg bare minne om at livet består av uendelig mye mer enn det. Jeg la vekk badevekta etter fødselen, og har ikke sett den siden. Jeg spiser det som passer meg, og passer heller på aktivitetsnivået. Jeg trener ikke, men går de hyggeligste trilleturer med Kenguruen, og noen ganger også med en venninne og hennes lille sønn. Jeg fokuserer på å ha det godt. Nyte! Jeg nyter de gode øyeblikkene, små og store øyeblikk, de gode samtaler, interessant lesning, og den musikken som får meg til å føle meg vel, og kanskje reflekterer jeg også litt over drømmer, nåtid og fremtid. Jeg tillater meg å fryde meg over noe lite, som for eksempel en enslig sommerblomst som lengt ut på høsten plutselig dukker opp i hagen. Jeg tenner stearinlys, og føler meg som dronningen av interiør, selv om jeg bor i et hjem med furumøbler, og lysestakene er barnamatglass med matpapir rundt. Jeg koser meg med kjæresten min, og med sønnen vår. Jeg liker meg selv. Jeg trives! Kanskje flere burde gjøre som meg?

Ønsker derfor alle en ekstra hyggelig helg. Spiser du veldig feil i helga, er det likevel helt sikkert en god del annet du får gjort riktig. Hva med å fokusere på det? Tenn noen lys om kvelden, gå en tur bare for å se på høstfarver, eller ha en god samtale med noen du liker og som liker deg også. Smil!

God helg!

Foreldretilværelsen, kenguruen, og sånn... og om voksenmat og brystmelk....

Vi koser oss med å være foreldre, og for det meste har vi styr på tingene, men noe lurer man jo på av og til. Ofte søker jeg bare opp det jeg lurer på, og vips vet jeg svaret. Nettet er fint sånn. Men noen ganger lurer man bare helt plutselig på noe, slik som med middagen i dag.

Jeg skal akkurat til å putte første matbit i munnen, da min kjære spør:

Babyen kommer vel ikke til å reagere på at du spiser karri?

Jeg: Neeeei...!?

Han: Er du sikker på det?

Jeg: (tenker litt) Ja... jo... ja de får jo barn i India og sånn også... og de har karri i alt, liksom... tror jeg... joda, det skal nok gå helt fint.

Så putter jeg første matbit i munnen og er fornøyd med egen resonering. Men så kommer svaret:

Han: Ja men der dør jo 90% av barna også da, gjør de ikke?


Hehehe. Søte mannen! Jeg lo så jeg trodde jeg skulle kveles.


Og om du skulle lure på det, så har ikke babyen vist noe tegn til å reagere på at jeg har spist kylling i karri til middag. Så den er grei. Og godt er det, for jeg liker karri og vil gjerne ha det igjen snart. Tenker allerede på fiskeboller i hvitsaus med masse karri og hvitløk. Så får vi finne ut om kenguruen tåler hvitløk også.
Falaffel tåler han ikke. Det blir mageknip det. Hele natta lang. Kikerter og bønner.... burde jeg forstått det på forhand kanskje? hehe Sansynligvis. Men man kan jo ikke huske på alt heller.... og det sies man skal prøve seg frem med all slags mat.

Sitron!!!!

Jeg har sinnsykt lyst på sitron! Frisk sitron, sitronis, sitronbrus, sitrondrops, sursild, surt smågodt, ja alt av syrlig og surt nammenam som finnes i hele verden! Merkelig som disse lystene kommer og går. I går hadde jeg lyst på pannekaker med lønnesirup. Da fikk jeg faktisk det, selv om det krevde at min snille kjæreste måtte være enig i at det var en god ide å kjøre helt inn til byen for å kjøpe lønnesirup. Heldigvis var han forståelsesfull, og han er veldig glad i å gjøre meg glad, så det ble handletur! :)
I dag er det min tur til å være snill. Det er jo tross alt søndag, og avslappningsdag. Jeg skal rett og slett klare meg uten sitron i dag, og bare håpe på at det går over av seg selv. Min kjære hygger seg med å jobbe litt på barnerommet, og jeg slapper bare av på sofaen. Trøtt og slapp denne helga, enda jeg ikke har gjort noe spesielt. Tror forresten kanskje vi har et par poser sitronte i skapet... bedre enn ingenting. Fortsatt god helg! ;)

Sløøøøv og lykkelig!

...cause I ate them all!

Jeg gidder ikke blogge om noe som helst i dag jeg. Det er ikke det at jeg ikke har lest alle nyhetene, for det har jeg gjort, som vanlig. (Vg, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen, lokalavisene og mer.) Det er heller ikke det at jeg ikke har latt meg engasjere av noe, for det gjør jeg alltid. Det er faktisk det at jeg har spist så mange muffins i kveld, at jeg nå føler meg stappmett, fornøyd, og skikkelig sløv. Så nå skal jeg bare ligge her på sofaen og ha det godt. Nemlig! :)

Æææææsj... en delikatesse

I dag skal vi ha lever til middag. Og min generasjon er vel kjent for å ikke like lever og lignende. Jeg har vokst opp med å få servert delikatesser til middag, og fikk dermed sansen for sunn og god mat veldig tidlig i livet. Jeg har vokst opp med lever og alle andre fantastiske kjøttretter, for ikke å snakke om alle sorter fiskemat, både middagsmat og pålegg. Jeg kan helt ærlig si at jeg spiser alt dette med et smil om munnen, og ville ikke byttet det ut mot noe som helst.

Jeg er kjempeheldig som har klart å finne en mann som også har vokst opp med et sundt og godt kosthold, og som også liker alt han får servert. Og han er til og med en fantastisk kokk! Tenk at akkurat nå står han på kjøkkenet og lager lever til middag! Jeg er så utrolig heldig! Verdens beste kjæreste, og en supergod søndagsmiddag!

Stakkars alle som lever på frossenpizza og ikke liker ekte mat, som lever, lungemos, blodpølse, fisk og grønnsaker, eller noe så enkelt og godt som grøt.... Det er så mange av dem, og jeg synes synn på dem, og på deres barn! De vet ikke hva de går glipp av.