I gamle, gode dager tok man fortiden med seg inn i fremtiden. Det nyter jeg godt av i dag!

Vi lever som kjent i et bruk og kast samfunn, og det nekter jeg å være med på! Hvorfor må det alltid være "ut med det gamle, inn med det nye" som gjelder nå for tiden? I gamle dager tok man bedre vare på tingene, og ting hadde generelt en mye bedre kvalitet enn mye av det man ser i dag. Det har gjort at man har mye fint i god stand, fra 40, 50, 60-tallet, som man fremdeles har stor glede av i dag. Selv lapper jeg, syr, stopper, og tar generelt godt vare på det jeg har. Det er noe som jeg har lært hjemmefra, og som jeg setter stor pris på. Alt for mye blir kastet nå for tiden, uten at det feiler den minste ting. Rett og slett fordi folk har lagt seg til å kjøpe alt for mye, og ikke bry seg om det de har. I min familie tar vi vare på det vi har.

Jeg har tidligere nevnt den flotte jakka jeg fikk fra min bestemor, og som til min store glede, er den hotteste moten denne våren. Uten at jeg visste dette på forhånd. Jeg gleder meg veldig til å bruke jakka, og jeg føler meg virkelig fin i den. Faktisk har den mye større verdi for meg som gammel, enn om jeg hadde fått en tilnærmet lik jakke som var ny og kjempedyr. Det betyr mye for meg at jeg kan bruke klær som min bestemor en gang i tiden gikk i. Og så moteriktig som hun er og alltid har vært, så kommer det aller meste av det jeg har fått, stadig vekk tilbake på motekartet. Blandt annet fikk jeg denne gangen også en kjole lik den Kate Bosworth har her. En kjole som visstnok blir moteriktig i sommer. For en flaks jeg har! Jeg har fått utrolig mye fint, både jakker, bukser, skjørt og kjøler, både pentøy og hverdagstøy. Nå er det altså denne jakka som jeg er så jublende glad for. Kjempetøff er den! Og selv om jeg aldri forsøker å være moteriktig, har jeg oppdaget at alle skuespillere og modeller har en slik jakke denne våren. Utrolig morsomt!


Og så er det Diesella'en som kom i dag, etter lang venting. Den skal min kjære pusse opp og kose seg med. Den er fra 1949, men av en kvalitet som er uslåelig! Den går 7mil på en liter drivstoff, og var derfor det eneste alternativ for folk flest i etterkrigstiden i Danmark. Den ble kaldt en "røvskubber" og er vel en slags hybrid mellom moped og trøsykkel. Det har i senere tider blitt laget flere varianter av trø-mopeder, men dette er orginalen, og den beste kvaliteten. Gleder meg til min kjære er ferdig med restaureringen og vi får prøve den. Men den blir jo så klart et utstillingsobjekt, og ikke et vanlig fremkomstmiddel.

Slik ser Diesella'en ut nå:

Slik vil den se ut når den er ferdig restaurert:

Sist høst restaurerte min kjære en flott gammel 1970talls sykkel, og den ble også skikkelig fin! Detaljene vises ikke her, men den har originalt DBS skilt fremme, norsk flagg på ringeklokka og på kjededekselet. Den ser helt ny ut. :)

Jeg er nok litt opphengt i gamle ting, og har blandt annet en bunke med Det Nye fra 1960, noen gamle skilter, et skap fullt av gamle klær, og andre ting som jeg mener er verd å samle på. Ikke for mye da, for det er jo begrenset hva man har plass til, men det jeg har får ingen ta fra meg. Og da vi malte hele huset hvitt innvendig, valgte vi å beholde den flotte blomstertapeten fra 60tallet som prydet veggene i gangen, her oppe, og det har vi ikke angret på. Stilig! :) Faktisk så har jeg et lite 60tallsrom i underetasjen her, (et av våre gjesterom,) der jeg har noen flotte gamle møbler, (og litt mc-utsyrsrot) og for øyeblikket også den 70talls trøsykkelen, inntil vi finner ut hvor den skal få lov til å stå permanent. Men restebn av huset, og hverdagsmøblene våre er altså helt normale, og ganske så moderne. Det er sånn vi vil ha det, og det vi trives best med. Lenge leve fortiden og fremtiden, i lykkelig union! :)