Påååskeeeee!

I dag skjer endelig det jeg har maset om gjentatte ganger her på bloggen min. I dag skal vi pynte til påske! Hurra! :) Det blir så fint! Jeg har allerede startet litt. Det vi fikk fra Danmark har jo stått fremme, dog litt diskre. I går kjøpte jeg to tovede eggvarmere fra Kid interiør, fordi de var så søte. Og så måtte jeg jo innom Plantasjen, så nå har vi to buketter med gule tulipaner i stua. Deilig vårlig!

I går fikk jeg også vite at hele gjengen skal samles på hytta en dag i påsken. Det blir hyggelig! Onkel og tante, med datter, møtte vi sist i slutten av februar, for mamma sin 50årsdag. Det ene søskenbarnet mitt har jeg ikke sett på et par år, fordi de bor i en annen by, og fordi han har vært et år i Kina. Det andre var et år i Egypt, men han møtte jeg sist sommer, på hytta faktisk. De var utenlands samtidig som jeg selv var et halvt år i Danmark. Familien deres reiser utrolig mye. Denne gangen kan heldigvis alle sammen komme, og det er ikke så ofte det klaffer. Min kjære lillesøster kommer også, og tar med sin kjæreste. Jeg ser henne bare ikke ofte nok nå for tiden, så det gleder jeg meg veldig til. Det er mye arbeid nå for tiden, både for dem og for min kjære. Så da blir det vanskelig å finne tid til besøk, men enda mer koselig når vi først treffes. Mor og far har jeg nettøpp møtt, da de kom hjem fra syden. Vi overrasket dem med å møte opp på flyplassen, enda de bare hadde 10 minutter før de måtte på bussen. Godt å få klem, uansett! :)

Jeg dro jo til byen i går først og fremst fordi jeg hadde en viktig tannlegetime. En time jeg trodde skulle gå kjempefort, men som faktisk endte opp med å ta 2 timer og 15 minutter. Det er den lengste timen jeg har hatt, og jeg trodde ikke jeg skulle klare å holde ut. Jeg var så sliten i ryggen etterpå, at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Så gikk mamma og jeg og tok en kopp kaffe, og det hjalp litt. Da fikk jeg stå og sitte litt, og veie opp for all liggingen i tannlegestolen. For ikke å snakke om at man blir litt glad av kaffe mokka. :) Jeg skulle jo hjelpe mamma med å kjøpe noen klær, men hun hadde sannelig fått det fint til mens hun ventet på meg, så jeg trengte ikke gjøre noe som helst. Flinke mammaen min! Jeg synes litt synn på henne som måtte vente så utrolig lenge på meg.

Jeg har nok noe litt mer alvorlig å skrive om i dag også. Jeg fikk en venneforespørsel på facebook. Den kom fra min stemor i Oslo, mammaen til min lillebror. Jeg ble kjempeglad! Hun bor ikke sammen med pappa mer. Jeg har jo ikke hatt noen som helst kontakt med pappa på mange år. Vi ble uvenner, og han er ikke akkurat det enkleste menneske å forholde seg til, så jeg har ikke klart å ta kontakt igjen. Dette har desværre måttet gå ut over min lillebror, som jeg ikke har snakket med siden han var veldig liten. Nå er han tenåring! Jeg har alltid ment at det var den eneste måten å gjøre det på, fordi det virket for meg umulig å holde kontakten med min lillebror, samtidig som jeg ikke ville ha kontakt med pappa. Jeg ville jo ikke sette stemoren min i en klemme heller, slik at hun skulle hjelpe meg å ha kontakt med broren min, uten at pappa skulle involveres. Det mente jeg ville blitt alt for feil. Men nå når de ikke lenger bor sammen, og de ikke har så nær kontakt mer heller, så føler jeg et håp for at vi kan få en god søskenkontakt igjen. Jeg håper hvertfall at det kan bli slik. Han er jo tenåring, og det kan jo godt hende at en storesøster er det siste han trenger. Og da må jeg jo bare akseptere det, og la han vite at jeg er her hvis han trenger meg. Men det kan jo også hende han blir glad, og at vi kan snakke sammen jevnlig. Det hadde vært fint å få bli kjent med den han er nå, for jeg kjenner jo ikke personligheten hans, men tenker på han slik som han var da han var liten. Jeg må mote meg opp til å skrive til han. Mammaen hannes gav meg lov til det, og jeg har bestemt meg for å gjøre det i dag. I går var jeg alt for utmattet, og hadde fryktelig vondt, så jeg klarte ikke å skrive noe da jeg kom hjem. Jeg skal gjøre det i dag, men det er slettes ikke lett å vite hvor man skal starte. Jeg har savnet han, så jeg er redd for å virke for ivrig, han er jo tross alt en tenåringsgutt. Men samtidig er det så mye jeg vil si. Jeg kan jo ikke si alt på en gang heller. Jeg må bare starte, og redigere meg selv etter hvert, så han ikke blir overveldet av en alt for lang og omfattende melding. Uff jeg er nesten litt nervøs. Jeg har alltid ventet på denne dagen. Dagen der jeg igjen skal ta kontakt med lillebroren min. Nå er den her, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Hvor jeg skal begynne. Nå skal jeg spise noe, og drikke en kopp kaffe til, for man skal vel ikke skrive noe så viktig på tom mage vel? :)

Etter det så skal jeg finne frem påskepynten, og når min kjære kommer hjem fra jobb så er det pyntetid! Det er sol, og det er en fantastisk fin dag, som jeg har bestemt meg for å nyte fullt ut!

GOD PÅSKE!