Kjapp oppdatering

Laptopen døde. Buhu! Det er kaldt og fælt der stasjonærpcen står, og jeg har ikke orket sitte her om kvelden når Kenguruen sover, fordi jeg har vært redd han skulle våkne. Men nå har det kommet jeksler, og vi sover igjen. Halleluja!

Siden sist har vi blandt annet:

Lekt ekstremt mye ute og bygget "Snow henge."

Spennende for en liten kenguru, som vil være med på bygginga med pappaen sin, men som nok heller må se på fra sidelinja av sikkerhetsårsaker. Gøy var det uansett.

Testet mobilvarmeren jeg kjøpte hos Jill. Testet med uhell, riktig nok, ved å miste den i særdeles våt snø, som nok ville tatt knekken på hele telefonen om den ikke hadde lagt i sokken sin. Det var visst meninga jeg skulle ha den ja. Så tusen takk for at du laget den til meg, Jill. Den har virkelig kommet til nytte! :)

Se så fine fargene er sammen. Liker! :D

Og hva har vi ellers gjort...? Sovet dårlig, men hatt herlige dager likevel. Nå blir det vel bedre igjen. Hvor mange tenner skal de egentlig ha? :)

I dag har Kenguruen fått mmr vaksina si. Alt vel, og ingen reaksjoner, og så får vi bare håpe han ikke får noen plager senere, siden de ofte sniker seg på i form av feber og prikker opp til to uker etter vaksina.

Ellers planlegger vi ferie, og påskebesøk på hytta, og koser oss veldig med det. Gleder meg til det blir vår. :)

Albin. Gutten som aldri lekte ute.

Vi var syv år gamle, og lekte ofte utenfor bygget der den snille pappaen til Liv jobbet. Bygget lå ikke langt unna husene våre, så det var greit for foreldrene våre at vi ble med. Det var lov å leke inne også, noe vi ofte også gjorde.

En dag flyttet en familie inn i underetasjen i bygget. Den yngste sønnen i familien,  var like gammel som oss. Han sa ikke så mye, men vi fikk vite at han het Albin.

Albin var søt og rar. Litt liten av vekst, kanskje. Spinkel. Litt sjenert og stille. Han smilte og lo hvis vi dro han med i leken, og det gjorde vi i en periode.

Så gikk vi litt lei av å leke inne. Albin ville ikke være med ut. Han fikk ikke lov av foreldrene sine, fikk vi vite. Vi syntes at foreldrene hans var veldig strenge.

Det var sommer og varmt, og vi orket ikke være inne like mye som før. Derfor ble det til at vi ikke dro til det bygget så mye. Vi lekte heller ute i sola. Etter hvert glemte vi Albin litt. Helt til vi hørte at familien hadde flyttet.

Hvor Albin og familien hans dro, vet jeg ikke. De voksne kunne ikke fortelle meg det. Eller ville ikke?

De hadde sittet i kirkeasyl, sa de.

Kirkeasyl. Et ord det skulle ta meg mange år å forstå.

Av og til går tankene mine til lille Albin. Jeg håper han har det godt i dag, hvor enn han er.

Så tenner vi et lys for de døde, og utleverer godterier de levende og utkledte skumlingene. :)

I dag er det Halloween, sier de. De sier det i nyhetene, på facebook, ungene roper det i gatene, på skolen, og alle foreldre er vel sånn smått klar over hva kostymer, pynt og godterier koster i år. I kveld kommer de løpende, de små tiggerene, fulle av forventning og skremmesminke. Og vi skal ta dem vel imot, selvfølgelig. Med hårbøyle som har horn på, sort kjole og noen sjokoladebiter å by på. Håper vi har nok knask til å slippe knep. ;)

Når det er sakt vil jeg påpeke at jeg ikke er verdens største fan av utkledningen og den organiserte tiggingen. Jeg føler at vi beveger og mer og mer mot det amerikanske, og langt vekk fra det norske.

Fra gammelt av har man hatt denne dagen som en minnedag for alle de helgener som ikke har sin egen fastsatte dag. Inntil 1770 var dette en offisiell helligdag i Norge og Danmark. Nå om dagen har de fleste gått helt bort fra denne feiringen, bortsett fra katolikkene og noen få andre som liker den gamle tradisjonen. I den katolske kirke markeres 1.november som allehelgensdag, med messe og lystenning på gravene til de man var så indelig glad i. Det synes jeg er veldig fint. Hadde jeg bodd nærmere gravene, skulle jeg også ha gjort det i kveld. Allehelgensaften er altså aftenen før allehelgensdag. En dag for ettertanke og stille markering.

Jeg nøyer meg med å tenne et lys her hjemme i kveld, på denne aftenen før allehelgensdag, og så tar jeg en stille stund der jeg minnes mine kjære som ikke er her mer. Det fortjener de, de som har vært med på å forme den jeg er i dag. Så tar vi en hyggelig familiekveld, kenguruen, min kjære og meg, og gleder oss over livet og hverandre.

Visste du at ordet Halloween bare er en "slurveuttale" som med tiden har "mutert" fra All hallows eve/ alle helgeners aften? Uansett hva du måtte markere, om noe i det hele tatt, håper jeg du har en fredfull dag. Husk å slå av utelyset om du ikke vil ha de små skumlingene på døra. Det er regelen. :)

Og forresten... dere som skal ut og gå med/ sende ut små vampyrer, hekser og troll... Husk at de ikke er udødelige, og at mørke kostymer også krever refleks.

Tusler innom for å rope ut om denne konkurransen:

Dere som titter inn her nå og da, vet at vi har svigerfar på besøk en ukes tid nå. Det er bare hyggelig, men det stjeler de få krefter jeg har som jeg ellers retter mot bloggverdenen. Derfor hverken skriver eller leser jeg spesielt mye akkurat i denne tiden.

Likevel har jeg fått med meg at Mamma4 har en KONKURRANSE gående, der man kan vinne de herlige SingSang kortene. De er faktisk helt herlige, så denne konkurransen bør alle som er foreldre, besteforeldre, slektninger til - eller jobber med små barn kaste seg med på. Vi fikk den første i dåpsgave, og har allerede lekt oss litt med å klappe søte, og noen andre ting.

Trekkning 20.09, så bli med på denne da vel.

Besøk også SingSang.com

Brytekamp, sofakos og besøksplanlegging (Funker laktosefri melk til baking, tro?)

Tigergutt, ikledt Ole Brum kostyme, ser her ut til å vinne.
Etter bildet ble tatt fikk Kenguruen, her iført bleie, overtaket igjen.
Tigergutt fikk seg en flytur fra sofaen og videre langs stuegulvet.

Det er godt å sofakose, men det er sannelig gøy å sofaherje også når man er i humør til det. Det er det vi gjør i dag, siden det blåser litt ute. 23 grader og sol har vi hatt i dag, så vi har fått oss en luftetur med vogna også, men så blåste det opp og da er det best å kose og leke inne.

Desuten legger vi planer for torsdag og fredag. Da får nemlig Kenguruen møte sin onkel for aller første gang. Onkelen bor i Oslo og er 16 år gammel. Jeg er veldig glad i han, men jeg har ikke sett han de siste 14 årene. Vi har heldigvis begynt å få god kontskt nå, så det går jo rette veien. Han og mammaen hans kommer altså hit på torsdag og blir natten over. Gleder meg veldig til det. I morgen må jeg gå i gang med å bake litt. Min lillebror har laktoseallergi, så det blir spennende å finne ut om laktosefri melk funker i bakverk. Satser på det. Noen som vet? :)