Enda en sånn kveld....

Plutselig finner jeg meg selv sittende å stirre tomt ut i lufta, i en slags halvsovende tilstand. Tven står og surrer, og jeg sitter med både tv og pc uten å egentlig følge med på noe. Jeg er rett og slett overtrøtt og utslitt.

Ser på dette som et spark i baken, og tusler i seng. Jeg må nok opp både en og to ganger i natt, og morgendagen starter sikkert en gang mellom seks og syv. Sukker litt her jeg sitter. Må-ta-meg-sammen-nå!

Jeg ble sittende her alt for lenge i kveld, uten grunn eller noe fornuftig å gjøre, fordi jeg følte jeg ble frarøvet kvelden min og hadde litt å ta igjen. Jeg har nemlig tørket oppkast, vasket gulv, vasket baby, vasket meg, trøstet, bysset, ammet, vasket mine klær, hans klær, sengeklær, og vaskekluter. Handvasking, så klart, for jeg måtte jo selvfølgelig ha på meg en ullkjole fra 60tallet akkurat i dag. Så ble det kvelden og jeg burde egentlig bare ha lagt meg forlengst.

Litt blogging måtte visst til, ser det ut til. Kanskje for å finen roen. Tvinge meg selv til å lese at nå skal jeg altså gå og sove. Og det skal jeg. Nå med en gang. Nå er det rett i snorkinga. Merkelig nok er det faktisk også noe fornøyelig med å ha ofret hele kvelden på å være en dyktig mamma, tror jeg. Jeg er trøtt og går nå. Skal nok.

God natt! :)

"Pillowtalk" i halvsøvne.

I går hadde jeg glemt å sette på litt varme på soverommet før det ble natt, så da vi gikk i seng var det iskaldt. Vi ble derfor enig om å holde oss våken en liten stund. Der lå vi i halvørska, med frosne neser, og ventet på at ovnen skulle få nok effekt til at vi kunne slå den av. Man bør nemlig ikke sove med disse løse oljeovnene påslått, sies det, og vi tar ingen sjanser.

Nesten sovnet innså jeg at jeg hadde forlagt de fine albueskjellene jeg hadde plukket i sommer. De som skal brukes til brystbeskyttelse om ammingen gjør at jeg blir vond og sår. Siden vi skal flytte kort tid etter fødselen er mye pakket, men vi har jo vært nøye med å ikke pakke noe babyrelatert. Dette måtte jeg jo selvfølgelig ta opp med min kjære. Også han halvt i drømmeland, tydelig sovetrøtt i stemmen.



Så jeg spør... -"Har vi pakket ned de fine skjellene jeg plukket ved sommerhuset nå i sommer? De lå nok i roteskuffen min."

Han:- "Da er de pakket."

Jeg:- "Det er ok. Tror man får kjøpt noe sånnt på apoteket uansett."

Han:- "Godt. De du hadde var jo ikke sterile."

Jeg: "Man steriliserer med kokende vann, vet du jo."

Han:- "Så skal jeg ALDRI steriliseres!!!"

Snakk om effektiv oppvåkning. Jeg lo så tårene trillet, og det var ikke lenger noe problem å holde seg våken til ovnen fikk litt varme i rommet.

Han er virkelig herlig, min kjære. :)

Morgentrøtt kengururapport, også bittelitt klaging. Babyblogging igjen ja... :)

Jeg har vært våken i over tre og en halv time nå jeg, og klokka er bare ti. Jeg er aldri oppe så tidlig, med mindre det er helt nødvendig. Nå har jeg spist frokost med min kjære, før han dro på jobb. Jeg har drukket te, sett nyhetene, lest alle aviser på nett, sjekket mail og facebook, og lest blogger. Nå er jeg trøtt og sliten, og jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til.

Å våkne grytidlig, og i tillegg flere ganger om natten, har jeg jo forventet at skulle skje. Men ikke FØR kenguruen blir født. Jeg har vært kjempeinnstillt på at det blir slik etter fødselen, men var aldeles ikke forberedt på dette jeg opplever nå. Jeg blir rett og slett bøllebanket av en kenguru hver natt. Straks jeg faller i søvn, synes han det passer seg å våkne. Da går det i breakdance, kickboksing, og headbanging i magen min. Aktiv liten kar det her. Det er jo kjempeflott at han har det bra, er aktiv og får brukt musklene sine, men en anelse irriterende når det blir så mye at jeg ikke klarer å sove mens det pågår. Og tenk at det enda er lenge til han kommer... ikke før andre januar jo... Ser for meg at jeg er godt herdet med våkenetter til den tid.

I går drømte jeg at noen kleip, poket og dyttet i magen min. Jeg husker jeg tryglet om at det måtte stoppe. Dette utviklet seg til et mareritt så ille at jeg våknet av det. Jeg var totalforvirret da jeg våknet og innså at bevegelsene var der fremdeles, bare at de kom fra innsiden. Kenguruen tok helt av, og sparket hardere enn han har gjort før, og siden for den saks skyld. Hadde jeg enda bare klart å sove gjennom det.

Jeg må rett og slett forsøke å ta en blund på dagtid, noe jeg aldri har fått til å gjøre før. Jeg har rett og slett følt meg syk etterpå om jeg noen gang har duppet av på dagen. Det må jeg jobbe med nå, for ellers blir det rett og slett farlig lite søvn på meg fremover. Kanskje er det godt det starter allerede nå, så jeg har tid til å forberede meg skikkelig til han kommer i januar. :)

Kom forresten over en fantastisk guide til førstegangsforeldre, som jeg bare må le litt av. Klikk deg inn og se bildene du også, enten du har barn eller ikke. Guide til førstegangs foreldre 1