Plutselig telefonbytte :)

Jeg har kjøpt meg ny telefon! Helt selv! Det er faktisk første gang det. Jeg er vel egentlig kjent for å alltid arve en gammel og godt brukt telefon, og da vanligvis fra min lillesøster, når den begynner å bli litt slitt og teknisk utdatert og hun får lyst på noe nytt. Dette er en ordning som har fungert flott i alle år (Takk snuppa mi!) og den siste telefonen, en Sony Ericcson K800i har virkelig brakt meg stor glede. Den har jeg hatt i et par år nå, og den er jeg veldig glad i.

Nå har den bestemt seg for at det er på tide å pensjoneres, og den kommer stadig med nye beskjeder om at den er sliten. Den lagrer ikke lengre samtalelogger, så jeg får for eksempel ikke vite om det hvis jeg har ubesvarte anrop. Har jeg blitt oppringt ser jeg det ved at listen over hurtigtastvalg hopper opp. Det er jo litt kjedelig da. Jeg hadde faktisk tenkt til å leve med det en stund, men nå har den tatt det et skritt lengre enn dette igjen. Den lagrer ikke meldinger. Det er det litt vanskeligere å leve med for meg. Jeg ser jo helst at jeg får lese meldingene jeg mottar, og som det er nå får jeg bare se at jeg har fått en melding. for at den så sletter den for meg i det jeg forsøker å få åpnet den. I innboksen ligger det så ingenting. Det har også vært et par tilfeller der jeg har fått høre at telefonen har vært av når folk har prøvd å ringe meg, mens at jeg vet helt sikkert at den har vært på og at dekningen har vært upåklagelig. Dette tyder jo på at den snart kan finne på enda flere morsomheter.

Selv om en telefon med personlighetsforstyrrelser er en ganske så unik ting å ha, fikk jeg rett og slett nok i dag. Jeg har satt meg ned og forsket på hva jeg vil ha, og hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg bestilt meg en telefon som passer til mine kriterier.

-Den skal IKKE ha: touch, klikk/vri funksjon, bittesmå eller ekle metalltaster, eller en masse unødvendige og nye funksjoner man egentlig ikke trenger.

-Den skal ha: lignende knappesystem som den gamle, like godt kamera eller bedre (før 3.2 og nå 5 mp) og den skal ha minnekort. (Helst ville jeg kunne bruke det gamle men det er utdatert så det ble nytt.)



Den jeg har valgt heter Sony Ericsson J10I2 ELM og kommer i rosa farge. Ja for sort var utsolgt og jeg er egentlig ikke så nøye på det. Den var billig nok, og møter opp til mine krav og ønsker. Minnekortet kommer desuten med en dings man putter kortet i, for så å kunne overføre lett mellom telefon og pc. Så slipper jeg kabel, som jeg til nå har brukt. Og nå får jeg 4GB lagringsplass, mot mine tidligere 2GB. Blir det lite i fremtiden kan jeg avansere til hele 16GB, men det er jo ikke nødvendig når man overfører til pc. Helt greit. Den skal være her innen en uke, sa nettsiden jeg kjøpte fra. Så er det bare å håpe at min gode gamle telefon ikke velger å dø helt før den nye kommer. Hyyysj ikke si noe til den.... det hadde jo vært så typisk om den ble sur og ga opp med en gang den forsto den skulle byttes ut. ;)

Det er morsomt å tenke på at jeg faktisk skal få en splitterny telefon for første gang siden jeg var 16 og fikk en siemens til jul fra mine foreldre. Jeg gleder meg, samtidig som det føles litt rart å bruke masse penger nå som økonomien vår er så presset som den er. Også jeg som atpåtil ALDRI shopper... Så skal det gjøres nå som det passer dårligst. Men ingen hadde noe avlagt å gi meg, og jeg ville ha en telefon jeg kan stole på i mange år fremover, og som jeg kan fylle med flotte babybilder til nyttår. Desuten mener min kjære at jeg aldri unner meg noe og at jeg burde kjøpe akkurat den telefonen jeg ville ha. Vi er enig om at dette er julegaven min i år. Rett og slett. Og da er jo det til å leve med, egentlig. :)