Foreldretilværelsen, kenguruen, og sånn... og om voksenmat og brystmelk....

Vi koser oss med å være foreldre, og for det meste har vi styr på tingene, men noe lurer man jo på av og til. Ofte søker jeg bare opp det jeg lurer på, og vips vet jeg svaret. Nettet er fint sånn. Men noen ganger lurer man bare helt plutselig på noe, slik som med middagen i dag.

Jeg skal akkurat til å putte første matbit i munnen, da min kjære spør:

Babyen kommer vel ikke til å reagere på at du spiser karri?

Jeg: Neeeei...!?

Han: Er du sikker på det?

Jeg: (tenker litt) Ja... jo... ja de får jo barn i India og sånn også... og de har karri i alt, liksom... tror jeg... joda, det skal nok gå helt fint.

Så putter jeg første matbit i munnen og er fornøyd med egen resonering. Men så kommer svaret:

Han: Ja men der dør jo 90% av barna også da, gjør de ikke?


Hehehe. Søte mannen! Jeg lo så jeg trodde jeg skulle kveles.


Og om du skulle lure på det, så har ikke babyen vist noe tegn til å reagere på at jeg har spist kylling i karri til middag. Så den er grei. Og godt er det, for jeg liker karri og vil gjerne ha det igjen snart. Tenker allerede på fiskeboller i hvitsaus med masse karri og hvitløk. Så får vi finne ut om kenguruen tåler hvitløk også.
Falaffel tåler han ikke. Det blir mageknip det. Hele natta lang. Kikerter og bønner.... burde jeg forstått det på forhand kanskje? hehe Sansynligvis. Men man kan jo ikke huske på alt heller.... og det sies man skal prøve seg frem med all slags mat.