Off for et ork det er å blogge...

Jeg skulle så gjerne blogget om en del ting i det siste, men makter ikke å sitte forran pc lenge nok til at det kommer noe ut av det. Sjekker mail og legger meg rett ned på sofaen igjen. Tyner ut noen raske linjer nå. Gudene vet når jeg orker neste gang...

Det begynner å bli tungt nå. Magen er stor som et hus, og jeg sliter veldig med ryggen. Gruer meg nesten til jordmorkontrollene, men de er jo viktige og fine da. Får jo høre hjerteslag og konstatert at kenguruen fremdeles har det godt, og det er jo god motivasjon for å holde ut reisen til og fra, og selve kontrollen. Skal få tatt magebilde igjen. Kanskje i morgen, om jeg husker det. Er ikke så bevegelig, og ligger mye. Å ligge er ikke så deilig heller, for nå er det seriøs bekkenløsning på gang. Oppe sikkert 20 ganger pr natt fordi jeg våkner og må snu meg. Å snu meg er en lang, krevende og vond opperasjon. Så jeg har det ganske så tungt, men det går. Sover elendig, men skal vel egentlig ikke klage. Det er jo sånn det er for de fleste gravide, med eller uten ryggsmerter fra før av. Ellers er det ikke mye nytt å si om den saken....

Skulle nok kommentert X-factor her da Marthe Valle gikk ut. Det var frustrerende det. Det er jo en kjent sak at jeg heiet på Marthe. Det gjør jeg fremdeles. Gleder meg til å se hvordan det går med henne i fremtiden og om det kommer en norsk plate snart. Vil nesten ikke sette ord på hva jeg mente om Marion Ravn sin måte å unnvike å gjøre dommerjobben sin, og det utfallet det fikk... Noen tenkte visst mest på egen popularitet den gangen, og....nei uff... jeg vil ikke skrive om det.

Og kunne nok skrevet en del om andre ting som har vært i nyhetene i det siste, for eksempel dagens nyhet om Einar Gelius. Man skal altså vokte seg vel for å like sex mellom villige voksne mennesker, om man vil beholde prestejobben sin, kan det virke som. Men beholde jobben selv om man liker altergutter kan man... nei uff... jeg skal ikke skrive om dette heller. Irriterende....

Og NAV... herregud så mye jeg kunne skrevet om det vi har fått vite i det siste om den etaten der. NAV over norsk lov, med flere rettigheter enn politiet. Mulighet til å overvåke brukere der man ikke engang kan overvåke terorister.... Men det tror jeg jeg ligger langt unna å kommentere, for starter jeg vet jeg ikke om jeg klarer  å stoppe, og jeg er for sliten i ryggen til å sitte her og skrive mer om det. Jeg gidder vel ikke å bryte meg enda mer ned fysisk over noe så latterlig som NAV. Nei da kunne jeg heller blogget om noe fornuftig, og kanskje til og med noe hyggelig.

Ja noe hyggelig må jeg bare få med, når jeg først er her...

Huset vårt, for eksempel.... Vi overtar nøklene på mandag. Tror ikke jeg klarer å være med, da jeg jo som sakt ikke er så bevegelig. Kanskje får jeg ikke sett huset vårt igjen før i februar, når fødsel og de første babyukene er overstått, og vi flytter inn. Vi får se. Uansett koser jeg meg veldig med tanken på huset vårt, og tanken på fremtiden vi skal ha der. At kenguruen har et paradis å vokse opp i, og at jeg vet hva fremtiden bringer. Det er slettes ikke bare bare det! Tenk å vite hva fremtiden bringer, og å ha så mye å glede seg til som det jeg har. Jeg har det kanskje tungt og vondt på grun nav ryggen, men herlighet så godt jeg har det mentalt! Sliten som bare det, men åååå så lykkelig! Gleder meg til hele resten av livet mitt, nemlig. Det blir så bra!

Vet ikke når jeg blogger neste gang. Kanskje noen linjer til jul. Kanskje før. Kanskje ikke før etter fødselen. Vi får se. Tar det som det kommer og orker ikke slite meg ut på det. Nå skal det ligges på sofaen igjen.
Slenger vel inn et magebilde her i morgen eller noe, om jeg orker, og om jeg husker å ta det da. :)

Kenguruen har det forresten veldig bra. Sparker, danser og herjer som bare det. Veldig aktiv, og det er jo godt. Kjenner at han begynne rå bli lang, og han forsøker til stadighet å tøye seg mer plass der inne. Sprekingen. hehe Veldig glad i å danse om jeg setter på musikk også. Det lover godt. Musikalsk, kanskje? :)

Nå trenger jeg hvile! Kraftanstrengelse å blogge, men av og til må man altså gi livstegn fra seg, synes jeg...
Later aligator! :)