Norsk Tipping - En gulvrullende treåring med raserianfall får det som han vil?

Norsk Tipping er veldig sur. Faktisk så sur at det nesten ikke er til å holde ut. Før i tiden kom det inn masse penger på spilleautomater, mesteparten fra spilleavhengige, og mye av det fra spilleavhengige familiefedre som spillte seg fra gård og grunn. Dette likte ikke staten, som valgte å ta vekk alle spilleautomater fra butikkene i landet vårt. Det må gjøres, for vi har jo alt for mange spilleavhengige i landet vårt, mente staten.

Men noe måtte gjøres for å blidgjøre Norsk Tipping, som nå lå og rullet på gulvet som en rasende treåring og ropte "vil ha, vil ha". De tillot derfor at Norsk Tipping skulle få monopol på 4000 "snille" automater, og de skulle få slippe å dele med idretten og Røde Kors. "Snille" automater er automater som ikke fenger like mye og som man ikke kan vinne like mye på, og som staten mener derfor heller ikke vil gjøre flere folk spilleavhengige. Men de stillte også strenge krav til hvor og hvordan disse skulle kunne plasseres, slik at det i dag kun har blitt funnet plass for halvparten av de nye automatene. De skal nemlig ikke plasseres slik at de kan friste de som har en avhengighet, og et viktig kriterie der var at det ikke skulle være automater i dagligvareforetninger, det stedet man jo faktisk vet hundre prosent sikkert at også spilleavhengige er nødt til å besøke fra tid til annen.

Dette likte ikke Norsk Tipping i det hele tatt. Det fantes jo over 20000 automater i landet før, men nå har de bare 2000 nye, ikke like innbringene automater. Før sto det folk og puttet på penger i nesten hver eneste butikk i landet, men nå som automatene står andre steder, ikke deler ut smågevinster like ofte, og ikke frister like mye, så kommer de ikke. Hvor er de?

De spilleavhengige hadde funnet seg nye måter å spille på og var fornøyd med det. De fleste gikk over til nettspill, men også noen til bingohaller og lignende. Ja for alle spill man var vant til fra automatene, fantes plutselig på internett, og det fristet jo så klart veldig for de spilleavhengige å kunne "fortsette der de slapp," på de samme slags spillene de hadde tapt på sist. For statistikken tilsier jo at hvis du holder deg til det samme spillet lenge nok, så vinner du tilbake tapet ditt, eller hva? Slik tenker i allefall spilleavhengige, og de ble overlykkelige da de så reklamer som fortalte at "nå kan du finne alle dine favorittspill på nett", "vi har spilleautomater på nett", "kom til oss." Fantastiske nyheter! De som vil spille, koste hva det koste vil, finner muligheter til å fortsette å spille uansett. Så nå ble spillingen gjort hjemmefra, eller fra kontoret, for de som fremdeles hadde en jobb å gå til. Noen opplevde at de ikke lenger trengte å være redd for at naboer, slekt og venner skulle se dem, og begynne å lure på om de spillte for mye. Og nå slapp de jo å gå fra butikk til butikk, men trengte bare å sitte på et og samme sted hele døgnet. Noen få hadde nok også klart å slutte med spillingen, og det var jo bra, men det store flertallet fant det nå lettere å spille, og lettere å skjule spillingen sin for familien og andre kjente. Flott, tenkte statens overhode, for nå slipper vi å høre så mye om dem, og nå er de jo ute av offentligheten, så kan vi si at dette har vært et vellykket tiltak. Ja kanskje trekker vi til oss flere velgere på dette også.

Men Norsk Tipping var ikke like fornøyd. Tidligere var det jo spilleautomatene som fikk pengene som de spilleavhengige mistet, men nå gikk det helt andre steder, og noen hadde til og med sluttet. Her måtte noe gjøres. Dermed ansatte de en politiker som styreleder, for hva er vel bedre enn en politiker som har vært partileder og sittet på stortinget som minister, når man skal finne ut hvordan man skal få staten til å forstå at man vil ha inntekten sin tilbake? Også atpåtil en som ser så hyggelig og blid ut, ja det må jo være et fantastisk sjakktrekk for å få staten til å forstå at nå måtte man få spilleautomatene tilbake i butikkene.

Og dne nyansatte Lars Sponheim var ikke sen og be, han visste nemlig råd. Vi ber om en lovendring, sa han. Jeg skal snakke med staten, så forstår de at de ikke kan behandle oss på denne måten. Man kan jo ikke la Norsk Tipping bli liggende på gulvet med raserianfall, kan man vel? Sponheim gikk sporenstreks til sin gamle venn staten og ba om at loven måtte endres, slik at Norsk tipping igjen får sette automater i dagligvareforetningene. For bare slik kan de spilleavhengige som nå har gått over til nettspill se automatene, og igjen fristes til å putte penger i dem.

Hei min kjære, gamle venn, sa staten, og smilte til Sponheim. Det er klart du skal få en lovendring, kompis. Selvfølgelig skal Norsk Tipping få det som de vil. Det er jo forferdelig synd at de er så triste og sure. Og det må vi jo ordne opp i med en gang. Så, så!

Eller....sa staten egentlig det? Det gjenstår å se, men det er det jeg forventer at skal skje. Vi får følge godt med i VG, så kommer vel den oppfølgeren snart, og vi får vite om det igjen blir fristelser for de spilleavhengige i matbutikkene, eller om staten holder seg til det de sa første gang.

Hva tror du? Og tror du Sponheims bekjentskap til staten har noe å si?