Det har også gått opp for meg at jeg nok heller ikke kommer til å røre alkohol det neste halvåret, siden jeg fremdeles skal amme. Og hvem vet hvor mye lengre det blir. Jeg (har ikke og) trenger ikke pumpe, derfor gjør jeg det ikke heller. Jeg vil amme lenge, og jeg savner aldeles ikke alkohol det aller minste, selv om jeg jo langt bak i minnet vet at det er veldig godt med et glass rødvin til en spesiell biffmiddag.
Min kjære har vært så og si avholds sammen med meg. I den nevnte toårsperiode har han kanskje drukket 10 øl til sammen. Av eget ønske, selvfølgelig. Jeg er nemlig ikke heeeelt som disse "flotte" damene, bare nesten:
Jeg forstår meg ikke på dem som røyker eller drikker alkohol vel vitende om risikoene de utsetter barnet for under svangerskapet. Forstår de virkelig at barnet kan ta skade eller tror de ikke helt på at det kan skje?
SvarSlettJeg bare lurer.
Godt at du har tatt standpunkt!
jeg kan nesten ikke huske sist jeg drakk, kroppen får et sjokk hvis jeg noen gang starter igjen :) Men ærlig talt så er jeg for trøtt til å drikke uansett, ville ikke blitt trygt for verken meg selv eller omgivelsene :) Har en flaske tinto de verano stående i kjøleskapet og en flaske veldig god champagne jeg fikk til bursdagen min for to år siden, kanskje når mini sover lenge og jeg en gang blir ferdi med å amme, kanskje jeg tar en smak da, kanskje :)
SvarSlettDet er forresten det samme med mat gravide bør unngå. Veldig godt å ikke i ettertid lure på om man kan ha inntatt noe i startfasen som man ikke burde ha inntatt.
SvarSlettJill du sier noe der. Jeg går vel i sjokk jeg også den dag jeg smaker alkohol igjen, når enn det måtte bli. :)