En helt fantastisk drøm, men hva betyr den? Morgenfilosofi. :)

Jeg har nettopp våknet. Min kjære har dratt på havet en tur, sammen med min far. Hyggelig! Jeg håper de får masse fisk og koser seg masse. De har været med seg, i alle fall. Sol har vært skjelden vare her i nord denne sommeren, så jeg er glad for de fine dagene vi nå har fått.

Jeg sover vanligvis til ti eller mer nå for tiden, for kenguruen sparker meg ganske så mye om natten nå. For ikke å snakke om ryggen min og hvor utrolig sliten jeg er hver dag. Men vi har det jo veldig godt og det er jo det viktigste. :)

I natt har jeg hatt en drøm som rett og slett skiller seg ut fra alle andre drømmer jeg har hatt i mitt liv. Jeg våknet med et smil, og var lettere forvirret. Jeg vet ikke helt hvordan man skal tolke drømmen, men jeg kan jo fortelle hva den gikk ut på, nå mens jeg er nyvåknet og husker den godt. Ja om ikke annet får jeg den nedskrevet for min egen del, så jeg ikke mister den. :)

Jeg drømte at jeg var på et stort marked. Der kommer jeg til en dør, som jeg går ut. Utenfor døra er det to veier å gå, som begge leder ned trapper. Den ene er fyllt opp av sløve folk som ser ut til å ikke bevege seg, og den andre tom. Så sier en til meg, at "det er din vei" og peker på den som er tom. Jeg går ned uten å nøle, for jeg hadde tenkt meg den veien uansett, og møter da en ukjent mann med et barn på skuldrene. Barnet ser på meg, og jeg forstår straks at dette er selveste Mahatma Gandhi , som er gjenfødt. Vi snakker sammen, og Gandhi forteller meg at han kjenner min sønn. (Jeg er like gravid i drømmen som jeg er i virkeligheten.) Jeg blir glad, og spør Gandhi hvordan han er. Han sier han er meget inteligent. Det gleder meg, og jeg får tårer i øynene. Så sier han at hvis vi vil ha flere barn vil vi få muligheten til det. Da vil den første bli gutt, så en gutt til, så en jente, og så enda en gutt om vi ønsker det. Det høres nok så mye ut for meg, både i drømmen og nå, men jeg nikker og smiler til Gandhi, ovverasket og glad for å høre at vi vil være i stand til å få flere om vi vil. Jeg spør om han vet noe annet om fremtiden. Han sier den blir "prosperous!" (Velstående.) Så gir man meg et lite nikk, smiler til meg, og gir meg en tung liten gullmynt. Den legger jeg i lomma, med en følelse av at jeg ikke helt vet om den skulle være til meg eller min sønn. Men når jeg ser opp er mannen med den gjenfødte Gandhi på skuldrene forsvunnet.

Så her sitter jeg, og har en merkelig, men god og fredelig morgenfølelse jeg aldri har hatt før. Det føltes så ekte, men sannelig om jeg vet om jeg klarer å tro på slike ting... En drøm er vel bare en drøm, og forskere sier jo at det er en måte vi mennesker har for å bearbeide dagens inntrykk og slikt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tolke den, men drømmen min var sannelig deilig og jeg liker tanken på at min sønn og Gandhi er gamle kjente. :)

Forøvrig, og over til noe helt annet, kan det jo nevnes at vi kjøpte ny bil i går. En splitterny Hyundai I20 i sølv. Kjempefin og med ekstrautstyr jeg aldri har sett før og slettes ikke forstår meg på. Som for eksempel avkjøling eller varme i hanskerommet, så man kan ha mat/drikke i den etter ønske. Ikke vet jeg om det kommer til å bli brukt, men spennende er det. Den har alt utstyr og mye nytt å lære for lille meg. Det viktige er jo da at den er trygg. Mye tryggere enn vår kjære c1, som vi forlot hos forhandleren. Denne har stålbjelker, airbags over det hele, og er den tryggeste i sin klasse. :) Å kjøpe ny bil er forresten morsomt. Man får blomster fra forhandleren. hehe Og isskraper og reflekser med Hyundai logo på. Greit nok å ha her i nord nå når mørketiden straks setter inn. Ellers er det veldig deilig å ha plass til barnevogn i bilen, så man slipper takboks hver gang man skal noe sted. :)

Men nå er det morgen her, og jeg skal ha frokost. Må jo tenke på kenguruen, som nå er våken i magen min. Kanskje skal jeg sitere litt Gandhi til han, og se om han sparker noe ekstra. hihi :)