Gustav Lorentzen døde i dag, 62 år gammel. Han har vært med på å forme mange barnesinn, og mange lærte mye om fantasi og kreativitet fra han og hans "partner in crime" Knutsen/ Øystein Dolmen. Med en gang jeg leste det fikk jeg en klump i halsen. Det var jo Ludvigsen jo... :( Jeg ble som et lite barn igjen et øyeblikk. Og det er det sangene deres gjør med meg fremdeles, og alltid vil gjøre, de får meg til å føle meg som et barn igjen, og jeg synger med av full hals. Jeg har alltid tenkt på Knutsen og Ludvigsen med stor glede, men akkurat nå er jeg tynget av sorg.
Jeg hadde ikke trodd at vi skulle komme til å få denne nyheten på mange år enda, og det er fryktelig trist! Han var jo forholdsvis ung enda, og jeg synes fryktelig synn på hans familie.
Men en ting er sikkert, kommer ikke Ludvigsen til himmelen, så gjør ingen det!
Vi savner deg allerede. R.I.P. Du blir aldri glemt!
Hei på deg, Ludvigsen. Til vi møtes igjen på den andre siden...
HAN SANG I 1988 PÅ BARNEAVD. PÅ ASA I ARENDAL, MIN SØNN FIKK AUTOGRAFEN HANS,,,LUDVIGSENS BORTGANG ER VELDIG, VELDIG TRIST FOR MEG!!!
SvarSlettGustav Lorentzen har lært meg at det er lov å være barnslig og litt tullete selv om man er voksen, og at man ikke skal ta seg selv for høytidelig.
SvarSlettSom jeg så i en kommentar, at han hadde "absolutt gehør for musikk og barn".
Han hadde nok absolutt gehør for livet også. Skulle ønske flere var som ham.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettNydelig skrevet om en stor mann!
SvarSlettMvh Nunzio*