Morgenstund og skravletid

I dag har vi koset oss lenge i senga, og lekt litt på soverommet før vi sto opp. Når vi omsider kommer oss fra soverommet og ned i stua, finner jeg ut at vi skal ta en titt på bilsporene fra vinduet.

-"Pappa har kjørt på jobb." sier jeg til Kenguruen.

-"Pappa!" svarer han med den største bekreftelse.

-"Ja, Pappa sto opp tidlig, og har kjørt på jobb." Jeg gjentar og bekrefter, som jeg pleier å gjøre når han kommuniserer tilbake.

-"Brrrrrrrrrrrrrr" kommer det fra Kenguruen, som tydelig med billyden sin forteller Mamma at han faktisk vet at Pappa kjørte i bilen sin.

-"Jaaaa, bilen til Pappa sier brrrrrrrr. Pappa kjørte i bilen." svarer jeg.

-"Jaja" sier Kenguruen. (Ro deg ned Mamma og ikke vær så ivrig?)

Flinke, flinke gutten min. Jeg tror dette teller som vår første lange samtale. :)