4. apr. 2011

Jeg er så utrolig imponert over medmennesket Wenche Foss.

Ikke bare levde hun som en diva, alltid like elegant og vakker, men hun var et nydelig menneske også på innsiden, helt inn i hjerteroten. Hun har gjort utrolig mye fint i løpet av sitt lange liv. Men det som imponerer meg aller mest, nå som jeg sitter og tenker over inntrykkene etter begravelsen, er det hun bestemte skulle skje etter hennes død. Nemlig det at alle samfunnsklasser, kjente og ukjente, skulle stille likt i begravelsen hennes.

Det imponerer meg stort at hun bestemte at selv de som er vant til å få vandre først inn til alle begivenheter, på en rød løper, også måtte finne seg i å stille seg i kø sammen med alle andre som ønsket å få plass i kirken. Det står det respekt av. Der fikk hun virkelig vist frem hva hun sto for, nok en gang, og det synes jeg er veldig imponerende. For hvem andre ville vel ha tenkt på det når ens egen begravelse skulle planlegges? Og for en begravelse! Jeg er helt overbevist om at det må ha vært tidendes vakreste begravelse. Den, som henne selv, kan neppe matches med det første.


Hvil i fred, vakre, kloke Diva. Du var ikke bare den vakre og sagnomsuste champagnepiken, men også en av de klokeste hodene teateret noen gang har sett. Og også den med det største hjertet. Ingen vil noen sinne kunne ta din plass på scenen, ei heller i folkets hjerter.


Liz Taylor fikk ikke mange dagene som himmelens favorittdiva. Nå tenker jeg det er liv og røre der oppe. Skål! :)

1 kommentar:

Hyggelige kommentarer og hilsener gjør meg glad! Personangrep rettet mot meg selv eller andre vil bli slettet. Benytt gjerne alternativ: "Navn/nettadresse" når du kommenterer, om du ikke linker til egen blogg, så er det lettere for meg å svare deg. :)

Related Posts with Thumbnails
free counters